Det er rundt seks år siden VOL første gang omtalte planene som melbuværingen Thor-Ivar Guldberg har for Siløya, rett sydvest for sentrum. Det var i første omgang snakk om å få etablert et nasjonalt havørnsenter for å rehabilitere skadde fugler. Etter hvert har de første planer utviklet seg til å bli planer om et fritids- og turistsenter på øya.

Saken har vært behandlet flere ganger, blant annet gjennom arealplan og søknad om dispensasjon fra planen. Det er ikke krav til noen tillatelse for å sette i gang med et planarbeid, men det pleier ifølge kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen å være smart å "lodde stemningen" og søke råd før man setter i gang med et omfattende planarbeid, forklarte Haakonsen i starten av møtet.

Rådmannen har vært negativ til planene som Guldberg har skissert. Området er avsatt til LNF-område, områder som har med såkalt stedbunden næring å gjøre, som eksempelvis jordbruk. Dersom det imidlertid kommer nye opplysninger som kan åpne for å se på saken med andre øyne, kan rådmannen anmode om ny politisk behandling. Rådmannen mener imidlertid at de nye opplysninger som er kommet ikke er nok til å endre oppfatningen.

Hva med det politiske handlingsrommet? Administrasjonen anbefaler Guldberg først starte reguleringsprosessen med dispensasjonssøknad. Man risikerer imidlertid at overordnet myndighet setter foten ned. Administrasjonen påpeker at kommunen ikke må risikere noe erstatningsansvar, dersom eksempelvis politikerne sier ja, Gulderberg koster utvikling - og eksempelvis fylkesmannen setter foten ned. Alle som leverer planforslag må bekoste dette selv.

Etter kommuneplanlegger Haakonsens innledning tok Thor-Ivar Guldberg ordet for å presentere sine planer. Han begynte med å informere om den nye veien som kommer, etableringen av renseanlegg, og det faktum at det er kommet nye politikere inn i hadselpolitikken siden forrige søknadsrunde. - Øya er større enn de fleste tror. Den er 30 mål stor, og det er ca 200 meter til naboer. Jeg ønsker å etablere et reiselivsanlegg på øya, uten støykilder, sa Guldberg.

Han orienterte videre om planer om sjøfiske fra land, fra båt og nordlysturisme. Han ønsker å gjøre øya lettere tilgjengelig enn den er i dag. Guldberg ønsker en grønnere øy, tilgjengelig for alle som vil besøke den. Guldberg påpekte at turismen til Vesterålen og Lofoten øker, og at Hadsel er svak på turisme. Han mener et anlegg vil gi arbeidsplasser og ringvirkninger for næringslivet lokalt.

Guldberg skisserte tre byggetrinn, med tre-seks hytter, og utvidet kaianlegg på sjøsiden. Landsiden beholdes som i dag. Et eller to naust for drift og lagring. Byggetrinn to innebærer ulike aktivitetsområder, fritidsfiskeplasser, solplass, grillplass, badstu og utikk. Byggetrinn tre innebærer utvidelse av antall hytter, ny adkomst til øya, pir i treverk og bygging av sjøbad/kaldbad. - Det er imidlertid mulig å sette i gang aktivitet uten å gjennomføre planen med tre byggetrinn, forklarte Guldberg.

Til stede på folkemøtet var en rekke av kommunestyrepolitikerne, samt blant andre rådmann Ola Morten Teigen, samt flere representanter fra fagetaten i kommunen. Etter innleggene fra Haakonsen og Guldberg var det klart for spørsmål fra salen. Varaordfører Kurt Jenssen ble utfordret fra møteleder Mats Aas til å svare på politiske utfordringer fra salen. Det er ingen tvil om at prosjektplanene tenner gnister på Melbu, og det var tidvis tendenser til vel høy temperatur på møtet. Møteleder Mats Aas påpekte at man forventet saklig tone underveis i spørsmålsrunden.

Thor-Ivar Guldberg ble utfordret til å orientere om økonomien i prosjektet. Han svarte at det må bli et naturlig neste steg å ta etter å ha fått klarsignal fra kommunen. Han understreket at Lofoten er i ferd med å fylles opp av turister, og at behovet for et anlegg som dette er skrikende.

Arnt Mathisen mener øya må få bli en uberørt perle, slik den er i dag. - Vi har ingen skjærgård her i området, og øya må få være tilgjengelig slik den i dag er, mente Mathisen. Han pekte på at det er satt opp gjerde og at det kan hindre ferdsel. Guldberg forklarte at det er satt opp gjerde for sauer, og at det er en port der som besøkende kan gå gjennom.

Geir Nilsen, nærmeste nabo til Siløya la ikke skjul på at han er skeptisk til planene. Han kritiserte Guldberg for å ha nektet båtfortøyninger der Nilsen mente de har ligget i årevis. - Dette er å ødelegge kulturlandskap, mente han.

Kommunen fikk kritikk for å beslutte å anlegge renseanlegg ved Siløya. Ove Pedersen fra teknisk etat orienterte om hvorfor det legges renseanlegg innenfor Siløya. Strenge offentlige krav gjør det nødvendig. Det har ifølge Pedersen vært dialog med grunneier om atkomstvei til anlegget, og man har strengt fulgt kommunens planverk.- Det vil være en viss "emmen luft" rundt anlegget de nærmeste tyve-tredve meter, advarte han.

Det kom under møtet frem at øya ble solgt til Guldberg for 50.000 kroner. Det stilte Arnt Mathisen spørsmål til kommunen om. Teknisk sjef Mats Aas fikk direkte spørsmål om ikke kommunen burde ha kjøpt øya? - Godt spørsmål, innrømmet Aas. Kjøpet skjedde lenge før han ble ansatt i kommunen, og det var ingen ellers fra kommunen som kunne svare på utfordringen.

Hans Olav Sørensen påpekte at det er svært værhardt ved Siløya. - Det er ikke noe som kommer til å tåle springflo og storm. Det vil bli snudd opp-ned, sa han. Han hevdet saueholdet ikke er dyrehold, men dyremishandling. Han hevdet at Mattilsynet er varslet.

Thor-Ivar Guldberg bekreftet at Mattilsynet har vært på besøk, og han etter besøket fikk dokumentasjon på at dyreholdet på Siløya er veldig godt. Noen naboer prøvde å henge ut Guldberg for saueholdet, men han forklarte at han får mye skryt for slaktevekta på dyrene.

Det ble en diskusjon mellom Sørensen og Guldberg om hvorvidt det er bragt inn nye momenter i saken, tungtveiende nok til å få saken opp til ny politisk behandling. Kommuneplanlegger Haakonsen bekreftet at spørsmålet om vei til øya er et nytt argument.

Barry Larsen er nabo, og berømmet Guldberg for fine planer, og for å stå på for Siløya. Larsen påpekte at værbelastningen på Siløya etter hans mening er tøffere enn for moloveien til Neptun. Guldberg repliserte at det er mye grunnere utenfor Siløya enn utenfor Neptun, og at bølgebelastningen ikke er den samme. - Entreprenørene jeg har snakket med sier dette er fullt mulig å gjennomføre, og at prisen ikke er avskrekkende. Et anlegg på Siløya vil være et aktivum for Melbu, og ikke noe negativt.

Arnt Mathisen mente Guldberg heller burde kaste øynene på Gulstadøya, hvor infrastrukturen ligger bedre til rette. Den øya skal imidlertid være planlagt for industriformål, samt boligområder. Guldberg på sin side mente melbuværingene må tenke på tilbudene som er blitt borte, og at man ikke bare må sitte og si "vern, vern, vern" hele tiden.

Nabo Bjørn Pedersen ved Siløya påpekte at det vil bli store naturinngrep for å gjøre det klart for vann og kloakk til de planlagte hyttene. Pedersen hevdet at han ikke er mot utvikling på Melbu. Men:- Det er plantet for mange momenter i prosjektet, mente Pedersen. - Du må for eksempel flytte til øya for å kunne betjene turistene i et anlegg i denne størrelsesorden.

Guldberg svarte:- Et prisbelønnet anlegg sør i Nordland har løst problemet med vann og kloakk ved å legge det i rør på kloppinger. Det går an, og det blir rimeligere enn å sprenge. Han takket forøvrig Pedersen, som jobber i byggebransjen, for nyttige innspill til planene.

En av naboene sa at ungene ikke lenger tør dra til øya på grunn av sauer og en sint vær. Øya er ikke tilgjengelig som før, påpekte han. Vedkommende ville ha detaljsvar fra Guldberg om turistprosjektet. - Dette er ikke endelig spikret. Jeg ønsker meg innspill fra naboene, svarte han.

Flere av naboene ytret tydelig at de ikke har tro på prosjektet. Guldberg besvarte spørsmålene, uten at han fikk naboene med seg på planene.

- La nå tyskerne få ta seg en tur på havet, og la de få en kopp kaffe etterpå - og la det bli med det, sa Geir Nilsen.

Mot slutten av møtet rant diskusjonen ut i emner som ikke direkte handlet om reiselivsplanene. Om politikerne ble noe klokere av folkemøtet er uvisst.