Nu glider båtenmot skjærgårdsøen,en ø i havetmed grønne strande.Her lever blomsterfor ingens øyne,de står så fremmedog ser meg lande.
Mitt hjerte blir somen fabelhave,med samme blomstersom øen eier.De taler sammenog hvisker selsomt,som børn de møtesog ler og neier.
(...)
- Knut Hamsun