Slik takler UNN bakteriemarerittet

Avdelingslederen for smittevern ved UNN, Gunnar Skov Simonsen, omtaler funnet av MRSA-bakterien på nyfødtavdelingen som svært uønsket.

Etter at MRSA-bakterien ble oppdaget ved avdelingen nyfødt intensiv, trekker avdelingsleder Gunnar Skov Simonsen ved avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN fram viktigheten av å begrense bruken av antibiotika. Her er han avbildet sammen med smittevernoverlege Torni Myrbakk.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen, UNN

Nyheter

– Det er en forferdelig situasjon at vi må stenge avdelingen, vaske ned og samle dem som har testet positivt på ett sted og dermed også splitte personalet, sier avdelingslederen for mikrobiologi og smittevern ved UNN.

Risikogruppe

Det er små barn på avdelingen, og de ligger ofte i kuvøser med fuktig klima og har svakt immunsystem.

– Nå er det hittil kun bærere av bakterien vi har påvist, men disse barna er en risikogruppe for å få infeksjoner og derfor vil vi ikke ha disse bakteriene der. Vi kan ikke ha det slik at det blir farlig å ligge der fordi bakteriene er resistente, utdyper Simonsen.

Han forteller at situasjonen som har oppstått er svært uønsket, men understreker at UNN har velutdannet personell og gode rutiner for å håndtere saken.

– Jeg er ikke veldig bekymret for at vi ikke skal kunne håndtere det, og vi har ambisjoner om å rydde opp, men det er klart at vi ikke liker dette, legger han til.

Fire pasienter smittet

Det var onsdag kveld at UNN i en pressemelding informerte om at totalt syv personer tilknyttet avdelingen nyfødt intensiv, tre av dem pasienter, de siste dagene har testet positivt på MRSA-bakterien. Torsdag formiddag kom det fram at det er påvist enda en ny positiv prøve på en pasient ved avdelingen.

Den aktuelle bakterien er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot alle betalaktamantibiotika. Enkelte stammer av bakterien kan i tillegg være resistente mot flere andre typer antibiotika, ifølge UNN.

Simonsen mener at det er viktig å begrense bruken av antibiotika for å forhindre at multiresistente bakterier utvikler seg.

– Et bud til helsepersonell og befolkningen er at antibiotika kun skal brukes i alvorlige saker. Det er ikke som drops, og i flere sammenhenger er det mange som tror at det kan brukes uten noen form for konsekvenser.

Advarer

Han forklarer videre at det vil dukke opp resistente bakterier ved utbredt bruk av antibiotika.

– Bakteriene endrer seg hele tiden. De fleste av egenskapene de utvikler dør etter hvert, men hvis de finner en måte å være resistente på og vi fortsetter å bruke antibiotika, så vil den overleve. Når vi bruker mye antibiotika, utsetter vi naturen for et seleksjonspress hvor vi premierer dem som er resistente, sier han og fortsetter:

– Derfor er det viktig å bruke antibiotika kun når det er nødvendig. Det er i tillegg kjempeviktig å ha et bra smittevern, spesielt på sykehusene, for å hindre spredning.

Fra å være en versting i bruken av antibiotika, var UNN i fjor det sykehuset i Norge med minst bruk av bredspektret antibiotika. Likevel gjenstår det mye arbeid for å hindre antibiotikaresistens.

- Ved å begrense antibiotikabruken vil kke de resistente bakteriene utvikle seg. Da vil de dø ut fordi egenskapene ikke er nyttige for dem. Vi må også ha høy bevissthet rundt god renslighet for å hindre smitte.

Vanskelig å unngå

Han legger til at gule stafylokokker er noe 30–40 prosent av befolkningen er bærere av.

– Bakterietypen er ikke uvanlig i samfunnet, og det er derfor vanskelig å unngå den. Problemet er at hvis den utvikler resistens mot antibiotika og sprer seg.

– Moderne helsevesen er avhengig av antibiotika som fungerer. I helsevesenet gjøres det ofte for mye ut av det at vi kommer til å dø av simple infeksjoner. Det virkelige problemet er når folk ligger på intensivavdeling eller har dårlig immunforsvar. Da kan slike bakterier være farlige, og da er vi avhengige av antibiotika som fungerer.