I sin rapport har utvalget lagt vekt på at et fremtidig kvotesystem må legge til rette for økt effektivitet og fleksibilitet og samtidig ha legitimitet blant både fiskere og befolkning.

Utvalget foreslår et nytt grunnsystem for hvordan kvoter tildeles. Utvalget kommer også med forslag for kortsiktig fleksibilitet og for langsiktig kapasitetstilpasning, samt forslag til innkreving av ressursrenteskatt.

- Hvorfor skal vi endre et system som fungerer godt? Det finnes noen klare utfordringer. Vi har en adgangsbegrensning som gjør at noen ikke får være med, det er høye skranker for å komme inn i fiskeriene, sa utvalgsleder Arild Eidesen på en pressekonferanse onsdag formiddag.

Mandatet til utvalget har vært å analysere alternative løsninger til dagens kvotesystem, med få politiske føringer.

Noen av forslagene er:

  • Ekstrakvoteordninger som bonusordning for levendefangst, agnkvoter, rekrutteringskvoter og kystfiskekvote bør gjennomgås, og utvalget anbefaler at slike ordninger tas av totalkvoten. De bør også begrenses til en maks andel av totalkvotene.

  • Kvotesystemet bør i størst mulig grad utformes med garanterte fartøykvoter og at denne utviklingen bør påskyndes.

  • Dagens ordninger for å gi rom for nødvendig fleksibilitet innen kvoteåret bør erstattes med en markedsplass hvor aktørene gis anledning til å leie ut inntil 20 prosent  av sine kvoter, målt i verdi.

  • Strukturkvoteordningen bør avvikles og erstattes av en ny sammenslåingsordning uten tidsbegrensing. Dagens strukturkvoter med tidsbegrensning omgjøres slik at at fartøyeier beholder en del av strukturgevinsten som økt grunnkvote, mens den andre delen avgis. Et flertall foreslår at strukturgevinsten fordeles til strukturgruppene, et mindretall at deler av strukturgevinsten brukes til opprettelsen av en statlig kvotebeholdning.

  • Fartøygruppene i kystflåten deles inn i grupper etter faktisk lengde, og det settes skott på 11 og 15 meter, uten adgang til å flytte kvoter mellom gruppene.

  • Det bør være mulighet for strukturtilpasning også for fartøy under 11 meter.

  • Utvalget vil beholde åpen gruppe. Den er en viktig arena for blant annet rekruttering.

  • Dagens kvotetak, eierkonsentrasjonsbegrensninger og regionale bindinger legges fortsatt til grunn. Avkortninger ved salg og sammenslåing bør avvikles, og kondemneringsordningen bør avsluttes for gruppene som har hatt strukturkvoteordning.

  • Dersom kvotesystemet effektiviseres slik utvalget foreslår, bør det innføres en ressursrente i fiskeriene. Deler av ressursrenten bør kreves inn til fellesskapet. Utvalget har ulike forslag til hvordan deler av ressursrenten kan innkreves, men er enig om at endringer i kvotesystemet og innkreving av en ressursrenteskatt på skje samtidig.

  • Konsesjoner og årlige deltakeradganger erstattes av fisketillatelser. Kvotefaktorene i en fisketillatelse samles ikke lenger i pakker, men hver fisketillatelse har en faktor for hver bestand den har tillatelse til å fiske etter. Hver fisketillatelsene utgjør en fast andel av et gitt fiskeslag.

Fornøyd fiskeriminister

Fiskeriminister Per Sandberg er fornøyd med de nye forslagene.

- Jeg tror det er åpenbart for alle at kvotesystemet har rom for forenklinger og forbedringer. Utvalget har fått vide fullmakter til å foreslå endringer. Dette vil berøre framtiden til alle fiskere, og jeg er derfor opptatt av å få innspill før jeg og regjeringen trekker konklusjoner, sier fiskeriministeren i en pressemelding.

På pressekonferansen oppfordret Sandberg til å lese seg godt opp på forslaget, for så å ta en ordentlig debatt på ny kvotesystem i 2017.

- Dette har det knyttet seg stor spenning til, langt ut over de som er interessert i fiskerinæringa. Vi har gått fra tilnærmet fritt fiske, til å ha en gjennomregulert næring. Det er behov og plass for forenklinger, sa Sandberg.

Utvalgets rapport sendes nå på høring med frist 18. april. Sandberg varslet at han vil opprette forum for debatt om forslagene underveis i høringa.