– Vi er allerede styrt av loven om kulturminnevern, men den er veldig generell og gir innen lokale betraktninger for hva som er viktig for sortlendinger spesielt. Da er det nyttig å lage en plan som tar vare på historien vår her i kommunen, sa saksbehandler Rune Kvannli i Sortland kommune i starten av møtet.
Bakgrunn: Inviterer til møte om kulturminneplan
Erfaringer fra Øksnes
Hilde Hansen, kultursjef i Øksnes, var invitert for å fortelle om arbeidet med en kulturminneplan i Øksnes, som startet i fjor.
Hun var overrasket over at det knapt var ledige stoler i salen.
– Jeg er overgitt over at det er så mange som ikke har noe å gjøre en lørdag formiddag, sa hun til smil fra tilhørerne.
Hanser sier det i Øksnes har vært viktig å sette sammen ei arbeidsgruppe med personer med hjertet i Øksnes, «på godt og vondt».
– Det er veldig nyttig å ha med de som er engasjert i arbeidet, ikke minst med den kunnskapen de har. Mange ønsker å grave og bygge ut i kommunen vår, og da var det betimelig å starte arbeidet med en kulturminneplan, sa hun.
De har brukt såkalte søyler hittil i planarbeidet, der de først har siktet seg inn på havner og fiskevær, samt fiskebondekulturen. Andre områder vil de jobbe med senere, og Øksnes går også for en digital plan, slik at det er enklere å oppdatere planen etter hvert som arbeidet skrider frem.
– Dette er et arbeid for fremtiden, og vi må ta i bruk de digitale verktøyene som finnes. Medvirkning er også viktig – det å være ydmyk og få folk med på arbeidet, sa Hansen og ga en klar beskjed til sortlandspolitikerne.
– Dere må si ja til en kulturminneplan, det går ikke an å si nei.
Les også: Vesterålskommuner dårlige på kulturminner
Kultur-Werner
Andøya var også til stede for å gi råd, ved tidligere kulturkonsulent Werner Johansen. Han har vært med i Andøy historielag samtidig som han har jobbet i kulturetaten i kommunen.
– Kulturminneplanen har blitt tatt opp i mange sammenhenger oppgjennom og er noe jeg har brent for. Det var lett å bli påminnet den da jeg satt på begge sider av bordet. Vi synes lokalt engasjement er veldig viktig, sa Johansen.
Andøy vedtok en prosjektplan i mars 2014. De vedtok så å lage en temaplan med to hovedemner: bygninger og bygningsmiljøer, samt kirker og kirkegårder. I mai 2014 fikk de vedtak i kommunestyre for å gå i gang med planen.
– Vi fikk med avtroppende landbrukssjef Sissel Johansen, som var med og utarbeidet arealplanen. Vi var heldig som hadde med henne, som sammen med kirkevergen hadde god kunnskap om mange aktuelle bygninger.
Hun ble engasjert på timebasis, og arbeidet ble finansiert med et tilskudd på 100.000 kroner fra Riksantikvaren, i tillegg til noen kommunale midler.
Georg Ellingsen: Håper at Kvitbrygga står ferdig våren 2018
Mange var vekk
Ifølge Johansen har Andøy 21 kirkegårder, tre kirker og 11 private kirkehus. Og Andøy hadde 588 bygninger i Riksantikvarens såkalte SEFRAK-registeret, ei liste over bygg fra før 1900. Det viste seg at 208 av bygningene var borte da arbeidet ble satt i gang.
– Vi satt igjen med 380 og skulle ta for oss hvert enkelt bygg, ved å ta bilder og fylle ut et omfattende skjema fra Riksantikvaren. Vi kontaktet 15 frivillige fra de mange bygdene i Andøy, som har gått gjennom alle bygningene. Uten deres store innsats ville arbeidet blitt veldig vanskelig, og uten SEFRAK-registeret hadde det blitt enda mer jobb.
Beskjeden de fikk fra Riksantikvaren før de satte i gang, var at arbeidet ville ta to-tre år.
– Planen er nå vedtatt av kommunestyret. Vi brukte ganske nøyaktig to år, og vi startet med blanke ark. Om Sortland får med seg to-tre kommuner som kan samarbeide om arbeidet, er nok det en stor fordel, sa Johansen, som hadde klare råd til sortlendingene:
– Ta vare på frivillige som ønsker å bidra, det er veldig viktig. Og ta kontakt med historielaget og engasjerte enkeltpersoner tidlig i prosessen.
Les også: Bygger rasteplass til 20 millioner
– Kan ikke ta vare på alt
Historiker Johan Borgos holdt også et innlegg, som han startet med å fritt sitere en John Lennon-sang for å illustrere at ting vil ta tid.
– Livet er det som skjer mens vi lager planer.
Borgos la vekt på at vi ikke kan ta vare på alt.
– Vi må først og fremst verne det som har størst kunnskapsverdi, opplevelsesverdig og bruksverdi, og det som er mest representativt, autentisk og identitetsskapende for Sortland. Vi trenger kunnskap for å verne ting, lokaliteter, miljøer (samling av hus), som vi ser hver dag. Som for eksempel gjelder det som står med den ene foten står i grava og den andre på et bananskall – Sortland sentrum.
– Arkeologmangel
Borgos pekte på en rekke områder i kommunen der kunnskapen er liten om eksisterende kulturminner.
– På Roksøya har vi det eneste gjenstående fellestunet i Sortland, der har det vært jektehavn og vi har hatt flere funn, men øya er altfor lite undersøkt.
Og han vektla at der det allerede er funnet en steinaldertuft eller en samisk tuft, er det nesten garantert flere.
– Vi har utrolig mange flere kulturminner enn vi vet om i dag, og det er mange områder arkeologer ikke har vært. Er det landingsforbud for arkeologer i Sortland, spurte en retorisk Borgos og fortsatte:
– Arkeologer finner du nå bare foran bulldosere, for det er utbyggere som har betalt dem. Å få arkeologer på plass er vanskelig, men samiske arkeologer har nå heldigvis blitt oppmerksomme på Vesterålen.
Etter innlegget takket møteleder og Kulturfabrikkens assisterende direktør Mona Dahl for Borgos’ betraktninger.
– Jeg forstår at det kanskje ikke bare to år å jobbe med i Sortland etter det du sa her, sa Dahl.
Les også: – Søk støtte til kulturminner
Har det travelt
Avslutningsvis ble det en kort debatt med Roar Wessel Olsen (Høyre), Mona Sandvold (Ap) og Oddmund Enoksen (SV). Etter innleggene å dømme, synes det å være felles politisk enighet om at det er viktig for Sortland å få en kulturminneplan.
Men det haster å få vedtatt det i formannskapet. Fristen for å søke om midler til arbeid med kulturminneplaner går ut i februar.
– Alt som trengs, er et vedtak om at man skal gå i gang med arbeidet med en kulturminneplan, samt en kort skisse, forteller Mona Dahl til VOL.