Det viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Det ble produsert mer enn en million tonn med laks og ørret i fjor, og det ble bare brukt 212 kilo med antibakterielle stoffer. Det var en nedgang fra 301 kilo i 2015.

-Mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur, melder Folkehelseinstituttet.

Norsk havbruksnæring bruker betydelig mindre antibiotika enn norsk landbruksnæring, som i 2015 brukte 5,8 tonn.

Veterinærinstituttets seksjon for miljø og smittetiltak i Trondheim: Hevder å ha gjort lakselus-gjennombrudd Ny forskning viser at luseproblemet kan bli eliminert ved lakseoppdrett i lukkede anlegg i sjø. Kraftig økning

I 2015 brukte havbruksnæringen hele 56.014 kilo med virkestoff for å avluse fisk. Dette tallet sank til 37.222 kilo i fjor. Det betyr at bruken av avlusningsmidler. Det er en reduksjon på 33 prosent.

-Utviklingen i 2016 skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009, konstaterer Folkehelseinstituttet.

I fjor brukte havbruksnæringen 26.597 kilo med hydrogenperoksid (H2O2). Dette er det mest vanlige lakselusmidlet. Fjorårets bruk var betydelig lavere enn i 2015. Da ble det brukt 43.246 kilo. 2016-bruken var også lavere enn i 2014.

Stoffene teflubenzuron og diflubenzuron har vært særlig omstridt. Miljøkrigeren Kurt Oddekalv har særlig advart mot disse stoffene. Men 2016-tallene fra Folkehelseinstituttet viser at havbruksnæringen også bruker mindre av disse stoffene.

Irritert over laksepåstander VGs artikkel om at all oppdrettsfisk i hele Lofoten og Vesterålen er slaktet eller fjernet på grunn av viruset ILA, får Ola Helge Holmøy i Eidsfjord Sjøfarm til å reagere. Synker

Også bruken av andre medikamenter synker. Det gjelder for eksempel forbruket av stoffer mot innvollsorm, overflateinfeksjoner og beroligende og bedøvende midler, fremgår det av tallene fra Folkehelseinstituttet.

I Fiskeridirektoratet er de bekymret over at legemiddelbruken er høy. Direktoratet ønsker seg et nytt regelverk.

- Vi har vært bekymret i flere år nå, og oversikten fra Folkehelseinstituttet bekrefter at vi trenger tydeligere krav til bruken av legemidler for å forebygge de uønskede effektene på miljøet. Den fortsatt høye bruken av hydrogenperoksid og den økende bruken av flubenzuroner viser at det haster å få på plass de foreslåtte reguleringene, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.