Vardebrenning stammer fra den første norske forsvarsorganisasjon, leidangen, som ble opprettet av Håkon den gode i 945. Da ble også etablert et varslingssystem med varder på fjelltoppene langs kysten. Leidangen ble etablert for å hindre danskekongen i å invadere Norge, skriver Store Norske Leksikon. I disse dager brukes vardebrenning symbolsk. For kort tid siden brente for eksempel bønder varder i protest mot landbrukspolitikken. Og om få dager gjør Folkeaksjonen det samme.
Markerer oljemotstand med vardebrenning Lørdag 11. mars skal det brennes varder over hele landet for å markere kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Mot folket
Kristoffer Ellingsen i Folkeaksjonen forsvarer vardebrenning som et virkemiddel.
– De tre største partiene, Høyre, Frp, og Arbeiderpartiet, kjører en offensiv for å få åpnet havområdene. De er ikke i samsvar med folkets mening. Det er den største trusselen.
– Ser du for deg at Arbeiderpartiet, Høyre og Frp skal danne regjering etter valget til høsten?
– Nei, det ligger kanskje litt unna akkurat nå. Det er bra at de mindre partiene ser ut til at de kan blokkere de store, som er i utakt med folket. Det oppfatter vi som en trussel. Det er en fortløpende og pågående kamp, og vi må holde beredskapen intakt, mener Ellingsen.
– I Arbeiderpartiet er det vel fortsatt åpent foran landsmøtet?
– Det synes jeg er å trekke det litt langt. Flere som tidligere var imot at noen av havområdene skulle konsekvensutredes, uttaler nå at de er for det foreslåtte kompromisset (som er at Nordland VI åpnes for konsekvensutredning). Saken er fortsatt ikke avgjort, og i Arbeiderpartiet er det erfaring for at partiledelsen ofte får igjennom sine forslag
– Men det ser ikke ut til at det er flertall på Stortinget for at havområdene åpnes?
- Nei, det er sannsynligvis ikke et flertall. Men saken er heller ikke lagt «død». Hvis Arbeiderpartiet, som er «jokeren i denne saken, hadde gått inn for varig vern, ville det blitt ro.
– Er det da ikke litt dramatisk å varsle krig ved å brenne varder?
-Vi har hatt en aksjon siden 2006. Alternativet er at vi sier at saken er vunnet, roper hallelulja, og legger ned arbeidet. Men den situasjonen har vi ikke. Vi er nødt å holde beredskapen oppe. Sterke krefter arbeider for å få åpnet havområdene, sier Ellingsen i Folkeaksjonen.
– Wenche Cumming blir en fantastisk dyktig styreleder Bente Kristine Lorentzen er skråsikker på at Folkeaksjonen kommer til å vinne oljesaken. Derfor føler Lorentzen at hun trygt går av. Hun er også trygg på sortlendingen som trolig etterfølger henne som leder. Ikke sans
Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, har ikke veldig sans for at Folkeaksjonen varsler «krig» ved å brenne varder.
– Vårt ståsted er at vi ønsker ei konsekvensutredning. Det er kun gjennom denne at vi får vurdert om det kan bli oljeleting. Dersom ei konskvensutrednmig viser at oljevirksomhet kan komme i konflikt med fiskeriene, ønsker heller ikke vi ei åpning. Det er et svar Folkeaksjonen ikke ønsker. De har greid å føre folk bak lyset ved å hevde at ei konsekvensutredning automatisk gir åpning. Det finnes en rekke eksempler på det motsatte. Nordland VI er konsekvensutredet, men ikke åpnet. For den største delen av Skagerrak, Møreblokkene, Trøndelag Øst og Troms II gjelder det samme forholdet. I alt er 8-10 områder konsekvensutredet uten at de er åpnet fordi Stortinget, på grunnlag av tilgjengelig kunnskap, sa nei, sier Robertsen.
– Hvor stor «fare» mener du det er at områdene åpnes for konsekvensutredning?
– Jeg håper på en konsekvensutredning, men småpartiene har allerede stilt ultimatum. De tre store partiene trenger ikke å gjøre knefall. De kan skape et flertall for konsekvensutredning og si at «dette er vår politikk».
– Hva er din vurdering for at det skjer etter valget?
– Det er vanskelig å si, men jeg skulle ønske at de var så «fast i klypa» at de gjennomfører den politikken de har vedtatt i partiorganisasjonene sine.
– Hva med ditt eget parti (Ap)?
– Jeg skulle ønske at de var så kloke at de videreførte 2013-kompromisset. Det forslaget som ligger på bordet nå er nærmest som symbolpolitikk i forhold til det Jens (Stoltenberg) gjennomførte. Han var en realpolitiker. Han sa: Nå har vi nok kunnskap, nå må vi bringe saken et steg videre. Hadde han fått flertall, hadde vi vært i gang, sier Robertsen.