Fredag formiddag, foran et fåtall journalister i hovedstaden, la fiskeriminister Per Sandberg frem regjeringens endelige stortingsmelding om fiskerinæringens pliktsystem.

I likhet med ekspertkommisjonen, som kom med sin rapport i fjor høst, ønsker regjeringen å avvikle alle de tre pliktene som trålere har til lokalsamfunn og landindustri i Nord-Norge. Både tilbudsplikten, bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten vil, hvis Høyre og Frp får det som de vil, bli fjernet. Dette til tross for at 15 av 25 høringsinnspill som kom til pliktkommisjonens arbeid, ba om en innstramming av pliktene.

– Innstramming innebærer en liten fornuftig anvendelse av samfunnets ressurser, og jeg har utelukket det som en løsning. Jeg mener at innstamming i disse tider ikke er en farbar vei for å skape forutsigbarhet og lønnsomhet. Pliktsystemet bør avvikles. Det er et lite fungerende system, og en avvikling vil føre til en betydelig effektivisering og forenkling, sa Sandberg under presentasjonen.

Regjeringens forslag er som følger:

  • Tilbudsplikten oppheves i sin helhet mot et samlet vederlag på 100 millioner kroner fra næringen. Pengene skal komme berørte kystsamfunn til gode, og kan brukes som omstillingsmidler.

  • Bearbeidingsplikten fjernes.

  • Aktivitetsplikten avvikles mot en tvangsmessig avkorting på 20 prosent av relevante torskekvoter. Frigjort kvantum omfordeles til kystflåten under 15 meter i Nordland, Troms og Finnmark.

Utdatert

Pliktsystemets historie går tilbake til etterkrigstida, da filetindustrien fikk anleding til å eie havgående trålere – noe som gjennom deltakerloven i utgangspunktet er forbeholdt aktive fiskere. Da filetsektoren fikk store økonomiske problemer på 1980- og 1990-tallet, ble leveringsplikten innført. Trålere fikk plikt til å levere råstoff til bestemte anlegg, for å sikre fortsatt drift i landindustrien. Siden har endringer i systemet gjort at mange i dag mener systemet er uthulet, og ikke fugerer slik det skal.

Sandberg kalte pliktsystemet for et utdatert næringspolitisk virkemiddel.

– Jeg er klar over at en avvikling kan medføre at det skjer endinger i industrien, men vi kan ikke overse samfunnets kostnader med pliktene. De medfører betydelige administrative kostnader og gjør at ressursene anvendes på områder som ikke nødvendigvis genererer størst mulig verdi.

Dette er pliktene:

(Kilde: Pliktkommisjonens rapport)

Tilbudsplikt: Skal sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten. Forskriften fastslår at 80 prosent av et fartøys fangst av torsk og 60 prosent av fartøyets fangst av hyse skal tilbys de som er tilgodesett i de individuelle leveringsvilkårene. Dersom disse ikke kjøper fangsten, skal den deretter tilbys andre i regionen.

Bearbeidingsplikten: Et pålegg til anlegg om å bearbeide 70 prosent av torsk kjøpt under tilbudspliktordningen. Den ble innført i 2006 gjennom en endring i leveringspliktforskriften. Bearbeiding defineres som filetering av fersk fisk, videreforedling av fryste varer, røyking og tørrfisk-,saltfisk- og klippfiskproduksjon. Ren ferskfiskpakking faller utenfor.

Aktivitetsplikt: Skal sikre drift ved bestemte anlegg og knytter fartøy og anlegg sammen. Det sikrer at industrivirksomhet og eierskap til fartøy forblir en enhet som ikke kan endres uten myndighetenes godkjennelse. Aktivitetsplikten hindrer nedleggelse av fiskeindustrianlegg slik at eierne ikke skal kunne sitte igjen med torsketrålere og drive fiske og fangst (i strid med hovedregelen i deltakerloven om å være aktiv fisker). Det er kun Havfisk ASA som i dag er pålagt vilkår om aktivitet. Aktivitetsplikten gjelder virksomheten på anleggene eiet av Havfisk i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.