Dermed er det flere med utenlandsk bakgrunn i Vesterålen enn det totale antallet innbyggere i Lødingen og Bø. Samlet utgjør innvandrere og deres norskfødte barn 10,6 prosent av totalbefolkningen i regionen. Bø-ordfører Sture Pedersen sier at innvandrere er en ressurs for regionen.

Flest i Øksnes

12,9 prosent av dem som bor i Øksnes og 12,3 prosent av dem som bor i Lødingen er utlendinger, eller barn født av utenlandske foreldre.

Bladet Kommunal Rapport har samlet sammen statistikken. Totaltallene viser at «vestlige» innvandrere er klart størst i nesten alle kommuner.

Lødingen og Øksnes

Lødingen og Øksnes er de to kommunene som i januar hadde størst andel med utenlandske beboere. I Øksnes var antallet innvandrere og norskfødte barn av innvandrere 590 personer. 123 av disse kom fra Litauen og 114 fra Romania. Deretter kommer 38 fra Latvia og 35 fra Polen.

I Lødingen er det flest innvandrere fra Polen (27), deretter Eritrea (26) og Syria (24). Totalt bor det 306 personer med utenlandsk bakgrunn i Lødingen.

Hadsel

I Hadsel er 11,3 prosent av befolkningen innvandrere. Til sammen snakker vi om 907 mennesker. I Hadsel er innvandrere fra Somalia mest tallrik. I alt 123 var i kommunen ved nyttår. Deretter kommer polakker (71) og litauere (53).

Andøy

I Andøy er 523 registrert som innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere. I Andøy er det flest fra Litauen (58). Deretter kommer Polen og Somalia. Fra begge land er det registrert 48 personer.

Bø og Sortland

I Bø bor det 253 innvandrere. Det utgjør 9,6 prosent av befolkningen. I Bø er det flest innvandrere fra Litauen. Totalt 45 i tallet. Deretter følger Eritrea og Somalia med 21 hver.

I Sortland er det registrert 890 innvandrere. Det utgjør 8,6 prosent av befolkningen. I Sortland topper polakkene med 106 personer. Deretter følger personer fra Somalia (80) og Thailand (58).

En ressurs

Ordfører Sture Pedersen i Bø mener at innvandrere er en ressurs for Vesterålen. Han peker på at innvandringsgruppen består av to grupper.

– Da flyktningene strømmet på høsten 2015 var jeg blant dem som mente at Bø burde ta sin del av ansvaret. Noe vi gjorde. Disse satt på mottak, nesten som i et fengsel, men kom hit og fikk grunnleggende opplæring i norsk og opplæring i norske regler. Det har fungert. De har ikke belastet sosialbudsjettet i kommunen. Vi har lyktes, men ikke i å integrere dem godt nok. Jeg ser dem altfor lite i det frivillige arbeidet. Der har vi i kommunen ikke vært dyktige nok, sier Pedersen.

Han peker på at den andre gruppen består av arbeidsinnvandrere.

– I Bø har vi mange gode eksempel på at folk kommer til kommunen, får seg arbeid, kjøper seg hus og slår seg ned og arbeider på «normal» måte. Disse er en ressurs for Bø, sier Pedersen.

– Hva gjør de?

– Flesteparten er i fiskeindustrien, og mange er snekkere på anlegg. En del jobber også på bondegårder, sier Pedersen.

Han peker på at uten innvandrere hadde Vesterålen vært 3.500 innbyggere færre.

Dette ville gått ut over kommuneøkonomien. Staten overfører penger til kommunene etter hvor mange som bor i hver kommune ved utgangen av juni måned hvert år.