Satsingen på helsetjenester for barn og ungdom har de siste fire årene fått bevilget store ekstratilskudd fra regjeringen. Helseminister Bent Høie forteller VG om 860 millioner kroner i fire midler til kommunene. Likevel har ikke helsesøstertjenesten nok ressurser eller tid til å gi elevene oppfølgingen de trenger.

Elevene ved Hadsel og Sortland videregående skole fortviler over helsesøstertilbudet på skolen.

– Ofte står det lapper på døren om at hun er i møte eller ikke kommer i dag. Vi opplever henne som noe fraværende og skulle kanskje hatt to stykker, sier Andre Wolvik, nestleder i Sortland videregående skoles elevråd.

Ønsket om helsesøster på skolen er stort og saken blir stadig blir tatt opp i elevrådet både i  Hadsel og på Sortland.

– Elevene på Stokmarknes bruker helsesøster hyppig og det er alltid fullt. Dette mener jeg er et klart signal om et større behov. Personer som trenger å samtale med helsesøster får ikke mulighet til å prate. Det er fint at hun er her to-tre ganger i uken, men det er ikke nok. Etterspørselen er større enn det som kommer fram, sier elevrådsleder ved Hadsel videregående skole, Sunniva Skarsvåg.

Innenfor normtallene

I 2010 ble Helsedirektoratets bemanningsnorm i videregående skole satt til 800 elever per helsesøster. Hadsel kommune har per i dag 6,6 årsverk i helsesøsterstillinger, med 1,2 årsverk i videregående. Sortland har 7,8 årsverk, med 0,90 i videregående. Både Hadsel og Sortland er fornøyde med tjenesten de tilbyr.

– På grunn av styrking av helsesøstertjenesten gjennom Helsedirektoratet har Hadsel kommune en god tjeneste. I vår videregående skole ligger vi innenfor normtallene og har økt tjenesten til tilgjengelig helsesøster tre dager i uken ved begge skolesteder, sier Marion Celius, helse og omsorgssjef i Hadsel Kommune.

Hun legger til at kommunen tilbyr utekontakten og helsestasjonen for ungdom.

Ved Sortland vgs. er helsesøster tilgjengelig fire dager i uken, med én dag på studiested Kleiva. Sortland har også tilbud om helsestasjon for ungdom.

– Helsesøster har et godt samarbeid med ledelsen og skolen generelt. I videregående skole er vi innenfor normtallene, sier Inger Johanne Rasmussen, ledende helsesøster i Sortland.

Gunstig med øremerkede midler

De frie midlene fra regjeringen gir kommunene i praksis frihet til å selv velge bruksområde. Her prioriterer mange kommuner å bruke pengene på andre områder enn skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Forslaget om å øremerke alle midlene har derfor kommet på banen.

– Det hadde selvfølgelig vært gunstig om alle midlene var øremerket. Da ville de ha gått direkte inn til styrking av tjenesten, men vi må se på alle tjenestene i helse og omsorgstjenesten totalt og prioritere hva pengene må brukes til. Prioriteringene skjer i prosessen når de frie midlene blir gitt, forteller Celius.

I Hadsel har de frie midlene bidratt til én ny stilling, som vil bli videreført i 2017.

– Vi får midler, men får nok ikke alt, sier Gro Rønning Nyvold, ledende helsesøster i Hadsel

Inger Johanne Rasmussen skryter av Sortland kommunes bruk av de frie midlene.

– Vi har i løpet av tre år fått 2,5 nye stillinger. De frie midlene har i stor grad blitt brukt på å styrke skolehelsetjenesten i barneskolen og helsestasjonen for spe- og småbarn hvor vi tidligere lå langt under normtallene.

Enormt behov

Det er helsesøster i videregående skole som ofte er den første til å oppdage elevers psykiske plager og forhindre frafall. Elevrådsrepresentantene er klare på at tilgjengeligheten på helsesøster er avgjørende for mange elevers fysiske og psykiske helse.

– Behovet for helsesøster er veldig stort. Hun er en uavhengig person man kan snakke med om alt, sier Sunniva Skarsvåg.

– Mange føler at helsesøster er en god mellomperson til resten av helsevesenet. Det er en lavere terskel og man kan snakke om alt.

Ledende helsesøstre i Hadsel og Sortland ser begge ungdommens behov for helsesøster og et tilbud som ikke strekker til.

– I den ideelle verden ville vi hatt helsesøster tilgjengelig hver dag. Det er det behov for. Vi mener vi er i stand til å gi et godt tilbud, men skulle gjerne ønske å ha helsesøster på skolen hver dag. Etterspørselen på helsesøster er større enn hva tilbudet klarer og omfavne, forteller Gro Rønning Nyvold.