Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes. Foto: Privat

Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt over en periode på 41 000 år. Det opplyser astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og science fiction-forfatter Anne Mette Sannes i en epost.

Skrå jordakse

For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen flytter seg litt nordover fra år til år. Jorden roterer rundt sin akse og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen skrår Jordens nordlige halvkule maksimalt mot Solen.

Sett fra nordlige bredder når Solen da sin høyeste posisjon på himmelen gjennom året, og dette inntraff onsdag kl. 06.24 norsk sommertid. På sørlige bredder står Solen samtidig på sitt laveste slik at det der blir vintersolverv.

Ved sommersolverv når midnattssolen sitt sørligste punkt, det vil si til polarsirkelen. Siden polarsirkelen flytter seg rundt 14 meter nordover hvert år, ligger Polarsirkelsenteret og merkene for polarsirkelen i Nordland litt sør for den egentlige polarsirkelen.

Avlang bane påvirker årstidene

Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær, og Jordens avstand fra Solen varierer også litt. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar, og dette gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sørlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule ikke så varme somre siden Jorden er lengst unna Solen i begynnelsen av juli (i år 3. juli).

Fordi det tar lang tid for land, luft og hav å varmes opp, er den varmeste perioden som regel en stund etter sommersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest kaldest vintervær en stund etter vintersolverv.

Den første tiden etter sommersolverv endres daglengden ganske lite og avtar kun med få minutter frem mot månedsskiftet. Deretter blir det gradvis kortere dager og nettene blir merkbart mørkere.