Ordføreren med skorsteinskjolen

Å ha mot er en helt avgjørende egenskap som leder. Å stikke hodet i sanden når det er behov for lederskap taper man alt på.

Foto: Karl Olav Andreassen

Nyheter

Det var en gang en ordfører, og noe av det kjæreste hun eide var en nydelig kjole. Den var laget av en flink kunstner og viste fargene i skorsteinen som båtene som pleide å seile i riket hadde. Kjolen var så vakker at alle beundret den når de fikk se den. Ordføreren var så stolt av skorsteinskjolen sin at hun hadde den på hver gang noe morsomt og hyggelig skulle skje, slik at alle skulle få se. Og dersom hun ikke kunne bære kjolen på, ja så viste hun seg rett og slett ikke for folket sitt.

Dette høres ut som starten på et eventyr, og det ér et eventyr fra virkeligheten. Det er eventyret om Hadsel Kommune. 

En ordfører bør være den dårligste av alle på å leke gjemsel.

Å ha mot er en helt avgjørende egenskap som leder. Å stikke hodet i sanden når det er behov for lederskap taper man alt på. I Hadsel kommune har vi en ordfører som jeg vil påstå alt for ofte har hodet sitt begravd i sand. Ordføreren er fullstendig usynlig når det dukker opp saker som kan føles ubehagelig å handtere som leder. Men så snart det kommer en gladsak, ja så kommer hun smilende opp av skorsteinen og tar honnør for jobben som er gjort, uavhengig av hvem som egentlig bør hedres for sakens utfall. 

Ordføreren står ikke i veien for å avbryte hvem det skal være, til og med statsministeren, dersom hun på den måten kan få fremhevet seg selv. I kommunestyret deltar ordføreren i meget begrenset grad i debatten, og spørsmål rettet til ordføreren selv, politisk ledelse eller Arbeiderpartiet lar hun stort sett rådmannen svare på. Erfaring tilsier at det å være modig, våge å satse, våge å mene, våge å tro på de ansatte og å motivere til drivende engasjement og samhold er det som hjelper i vanskelige tider. Men tomme ord holder ikke, handling må kobles til ordene.

Det siste året har det dessverre vært flere negative saker i media enn positive. Skorsteinskjolen har måttet henge mye i skapet. Hadde Ordføreren vært like flink til å finne frem kjeledressen når det var nødvendig kunne kanskje mange av de vanskeligste sakene vært løst mye raskere og langt bedre. 

Å flykte fra det som er utfordrende er en ganske vanlig reaksjon hos mange, men er et stort problem om man er leder, spesielt i situasjoner der lokaldemokratiet blir truet, slik som når varaordfører Kurt Jensen gjentatte ganger fra talerstolen truer med å trekke seg fra verv dersom han ikke får det som han vil. 

Eller når prosessene svikter og politiske saker ikke er forsvarlig belyst, og når det mangler saksopplysninger i viktige saker til kommunestyret. 

Reaksjon må kunne forventes når politiske ledere går av uanmeldt, og når administrativ ledelse tillater direkte lovbrudd som for eksempel avlytting av ansatte. 

Å lede handler i stor grad om å ta ansvar.

Det som skjer under «min» ledelse er «mitt» ansvar. I gode tider er ansvar en fryd. Det er i utfordrende situasjoner at ansvarlige og synlige ledere virkelig behøves.

Det sies at menneskets største behov er å bli sett. Det fører oss til å gjøre både gode og mindre gode handlinger- kun for å bli sett. Min påstand er at store deler av Hadsels befolkning føler seg oversett av ordføreren. 

Hvert år kommer kommunal rapport ut med sitt kommunebarometer. Her har magasinet rangert 427 av landets kommuner etter ulike kriterier for hvor bra kommunen er å bo i uten økonomiske forutsetninger. I 2015 lå Hadsel kommune på 277. plass. På rangeringen for 2017 har vi falt til plass nr 365. 

Vi trenger en ordfører som pådriver samhold i lokal- og regionalsamfunnet i stedet for splittelse, - som tar på seg arbeidsklærne og tar i et handfast tak når det trengs, og som er villig til å være ordfører for Hadsels innbyggere både i gode og i onde dager. 

Det er på tide at kjolen byttes ut med kjeledressen.