Forrige uke uttalte forsker Tore Haug og professor Audun Rikardsen til VOL at det fantes lite forskning på hvorvidt hval blir påvirket av støy fra båter.

Maan sier seg enig i at hvalen er vant med alskens propellstøy.

– Men etter å ha tilbragt ti-tusenvis av timer i lag med hval og båttrafikk opp gjennom årene, de siste 18 år med hydrofoner i bruk, så kan jeg meddele at propellstøy et et vidt begrep, sier han.

Utsatt for påkjørsel

Han mener at det samme gjelder hval.

– Det vi snakker om er en type hval som skiller seg klart ut fra andre hvaltyper, nemlig spermasetthvalen som den eneste jeg kjenner til som kommer til overflaten og ligger stille når den skal ta til seg oksygen.

Maan mener at spermhvalen er spesielt utsatt for å bli påkjørt av båter, noe han hevder å ha sett flere tilfeller av opp gjennom årenes løp.

– Når vi har funnet død spermhval flytende, så har vi alltid gått bort til den og har da kunnet observere sår etter påkjørsel. Det er da også denne hvalen vi finner flest av strandet her i våre områder, ganske naturlig.

Et vidt begerp

Han ser på propellstøy som et vidt begrep, og sier at hvalen selvfølgelig er vant med slik støy.

– Men i sammenheng med spermhval snakker vi da om støy fra større båter og da en mer "behagelig" propellstøy om man kan si det slik. Går man 5-6 år tilbake i tid så var det helt uvanlig at rib'er med motorer med flere hundre hestekrefter og stor fart opererte i områder der disse hvalene befant seg, forteller Maan.

– Når det sies at det ikke finnes forskning på dette, da må jeg spørre hva forskning er hvis ikke våre registreringer rundt spermasetthval gjennom snart 30 år langt på vei kan sidestilles med forskning.

– Finner jeg ganske utrolig

Maan hevder at han i de alle årene han har vært på havet ikke har sett en spermhval ta «shallow dive» uten at den på et eller annet vis har blitt forstyrret av båter.

– Da enten at de har gitt brå lyder fra seg, at båtene kommer for langt frem eller krysset foran den. Men da kommer den vanligvis opp til overflaten igjen ganske snart etter å ha "sjekket" litt.

Han forteller at en annen type «shallow dive» er der den ikke finner støyobjektet, eksempelvis fra speedbåter i stor fart og der den da oftest reagerer med å bli taus og forflytter seg lange trekk av gangen.

– Når blåstet så oppdages langt unna, og båtene må kjøre fort igjen, skjer et nytt «shallow dive», noe jeg har vært vitne til så utallig mange ganger at det er umulig å tallfeste. At Richardsen mener at slikt ikke er å anse som dyrplageri finner jeg ganske utrolig, slår han fast.

– Hvordan skal hvalen da få tilgang til den oksygenen den trenger? Jo, ved å rømme ut av områdene og til steder den finner fred, ganske logisk spør du meg, uttaler han.

– Og siden det sies at det ikke finnes "forskning" omkring dette så tilbyr jeg meg gjerne å stille min erfaring og resultater etter snart 30 års "forskning" til rådighet, sier han.

Audun Rikardsen sier han ikke ønsker å blande seg inn i en krangel mellom aktører, og viser til sitt forrige svar.