– Jeg tror det blir veldig tøft for mange å overleve de neste fem til ti årene, sa Jørn-Åge Stikholmen til mandagens utgave av Fiskeribladet, om de mange fiskemottakene langs kysten.
Mer om det snart.
Hadselværingen har de siste årene jobbet som daglig leder for Berg Seafood AS i Svolvær. Mandag starter han i ny jobb som råstoffsjef for hvitfisk i Lerøy.
Han skal ha arbeidssted på Melbu, og sier til VOL at han har stor tro på anlegget nå som Lerøy har tatt over roret.
– En av grunnene til at jeg takket ja til jobben er at jeg har veldig tro på anlegget, særlig etter at Lerøy kom inn og tok over. Systemet deres vil endre måten man har tenkt på, og jeg tror de vil ha mer fokus på landindustrien. Lerøy er en merkevarebygger. De vil selge en pakke, og benytte seg mer og mer av eget råstoff. Jeg tror vi vil se en mye større bruk av frossen fisk både på Melbu og i Stamsund, sier Stikholmen.
Strukturering
Men Stikholmen mener at bare et fåtall landanlegg i Lofoten og Vesterålen vil være store og robuste nok til å være med videre. Han sier til VOL at vi de neste 10 årene vil se en strukturering på landsida.
– Det er man nødt til. Når du strukturerer på havsida, og båtene blir større og færre, kan du ikke strukturere opp på landsida, slik vi har sett de siste årene. Struktureringa på havsida kommer til å fortsette. I realiteten kunne ett anlegg og ti båter tatt all fisken i Norge, for å sette det litt på spissen, sier Stikholmen til VOL.
Det betyr ikke at han er positiv til egne spådommer.
– Det er en litt skummel utvikling, fordi du får en uheldig samfunnsøkonomisk effekt av det. Hva vil skje med steder som Ballstad og Værøy dersom det ikke er båter igjen til å levere fisk der om 10-20 år?
Lite fisk på hver aktør
Stikholmen tror man vil se flere nedleggelser i Lofoten enn i Vesterålen.
– I Lofoten har man et 20-talls aktører over et realtivt lite geografisk område. I Vesterålen har vi allerede hatt en sunn strukturering. Du kan sammenligne de to store torskekommunene Øksnes og Vågan. I Øksnes ble det i fjor landet 22.000 tonn fisk fordelt på fire aktører, noe som gir hver av dem et volum som er levelig. I Vågan tok 13 aktører imot til sammen 18.000 tonn. Det blir ikke så mye fisk på hver aktør, sier han.
– Marginene forsvinner og kostnadene er stabilt stigende. Da er det effektivitet og volum som gjelder.
Tre-fire aktører igjen
Den nye råstoffsjefen tror flere anlegg vil ende opp som mottaksstasjoner for større aktører.
– Lerøy befester seg og har behov for mye råstoff. På Myre får du Primex. De baserer seg på å kjøpe fisk fra andre, og jeg tror vi vil se at mindre aktører vil være tvunget til å gå å samarbeid med de store. Om det ikke blir nedleggelser, så tror jeg vi vil se at de mindre anleggene blir mottaksstasjoner som selger fisken sin til de store aktørene som er igjen, sier han.
– Så lenge du klarer å ivareta en viss størrelse på kystfiskeflåten, vil det være behov for flere anlegg. Men skal jeg være helt ærlig, tror jeg det er tre-fire aktører igjen i Vesterålen om 10-15 år, sier han.