– Vi er mindre på sjøen, men det betyr ikke at vi ikke gjør noe, sier Pål McGinnis på redningsskøyta Knut Hoem.

Årets sommersesong har vært rimelig hektisk for redningsskøytene, sørpå. Nordpå, og i Vesterålen, har aktiviteten på havet vært laber. Ifølge McGiniss, gjennomfører mannskapet på redningsskøyta Knut Hoem for det meste promoteringsarbeid på sommeren.

– Det er slik det bruker å være. Tiden går for det meste med til å vise oss frem og å fortelle hva vi driver med. Det handler mye om promoarbeid, blant annet rettet mot unge. Vi har nok å gjøre, så kjedelig er det i alle fall ikke, sier han.

Fritidsflåten klarer seg selv

Redningsoppdrag er det dermed lite av for Knut Hoem og Vesterålens andre redningsskøyte, Dagfinn Paust, i sommermånedene. Ifølge McGiniss kommer det av naturlige årsaker.

– Fritidsflåten klarer seg selv. Fiskeriet ligger for det meste i ro på Finmarka. Det hender at vi får ett og annet oppdrag der fiskebåter vikler lina i propellen, men ellers er det rolig, sier han.

Kort vei til storhavet

At redningsskøytene i Sør-Norge stadig må rykke ut på ulike former for oppdrag, kan langt på veg forklares ved at antallet båter er mange flere.

– Tettheten med fritidsbåter er mye større, særlig fra Bergen og nedover. Redningsskøytene går nesten i ett, sier han.

Ifølge McGiniss er det likevel slik at nordlendinger ser på havet med litt andre øyne enn hva mange gjør lenger sør.

–  Folk nordpå er mer vant til havet. Du skal ikke langt før du virkelig er ut i storhavet, og da får man automatisk mer respekt, slår Pål McGiniss fast.

Ganske normal sommer

Ifølge Redningsselskapet har 2017 vært en tilnærmet normal sommer når det gjelder antall oppdrag for redningsskøytene, men med en liten øke. Mens det i 2015 totalt var 537 oppdrag, var det 591 i fjor. Så langt i år er tallet 622.

— Med stor aktivitet i sør, først og fremst på grunn av en stadig voksende flåte av fritidsbåter. Dette gjelder både rene medlemsoppdrag, der båteiere trenger all form for assistanse, og for de større og mer alvorlige SAR-oppdragene (Search and Rescue), som i all hovedsak koordineres gjennom Hovedredningssentralene, sier kommunikasjonsrådgiver i Redningsselskapet, Eigil Andersen.

Flere drukner

Til tross for at antall oppdrag øker, vise både ulykkes-statistikken og druknings-statistikken en fin nedgang, samtidig redde Redningsselskapet stadig flere liv på sjøen, noe Andersen har en klar sammenheng med innføringen av vestforbudet.

— Redningsselskapets drukningsstatstikk vise en stor nedgang antall druknede personer, i perioden januar til juni. Fra 44 personer i 2016 til 38 i 2017. Samtidig redder vi stadig flere liv. I hele fjor reddet vi 45 liv, noe som var en oppgang på 50 prosent fra 2015, hvor vi reddet 30 liv. Så langt i år har våre mannskapet reddet 25 liv, noe som er tre liv fler enn på samme tid i.

Redder flere liv

Redningsselskapet mener selv at de kan se sammenhengen mellom stadig færre drukninger og at de redder flere liv.

— Først og fremst fordi folk har blitt flinkere til å bruke flyteutstyr. Noe som betyr at vestpåbudet faktisk har en effekt. Dette er også tilbakemeldingene fra våre ansatte, at folk er flinkere til å bruke vest. I tillegg opplever vi at båtfolket tilegner seg stadig bedre kunnskap og kompetanse for et godt og trygt liv på sjøen, legger Andersen til.

Mest fiskefartøy i nord

Ifølge Andersen finnes det ikke noen undersøkelser som kan underbygge at folk i nord er bedre til å te seg på havet enn de sørpå.

— Vi har ingen tall eller undersøkelser som kan underbygge en slik påstand, så det vil i så fall kun bli ren synsing. Det som er klart, hvis vi ser til vår oppdragsstatistikk, er at det er en stor geografisk og sesongmessig variasjon, med stor aktivitet på Sør- og Østlandet i sommerhalvåret, og i de nordligste fylkene i vintermånedene. Når vi ser på type fartøy som trenger assistanse og hjel så er det i all hovedsak fritidsfartøy i sør, mens fiske- og lastefartøyer dominerer i nord, sier Andersen.

Når det gjelder redningsselskapets drukningsstatistikk, er det ingen vesentlige forskjeller på landsdelene.

— Det vi imidlertid ser er at det i all hovedsak er menn i godt voksen alder som drukner. Av de 38 som har druknet så langt i 2017 er 21 menn over 40 år, slår Eigil Andersen fast.