Nordmenns framtidstro tilbake på nivået før oljeprisfallet

Tiltroen til vår egen og landets økonomi er tilbake på samme nivå som før oljeprisfallet i 2014, viser det siste forventningsbarometeret til Finans Norge. 
Nyheter

Nordmenns framtidstro falt kraftig i etterkant av oljeprisfallet i 2014. Først mot slutten av fjoråret begynte optimismen sakte å vende tilbake.

– Lyse realister

Siden er det blitt stadig flere som ser lysere på framtida, og nordmenns forventninger er nå tilbake til det Finans Norge omtaler som et normalnivå.

– Forbrukere i alle deler av landet har fått tilbake troen på at Norge går mot lysere økonomiske tider. Samtidig viser barometeret at vi er realister, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Fisk, olje og reiseliv

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi.

Sammenlignet med andre kvartal i år, er det særlig Trøndelag og Nord-Norge som markerer seg med stigende optimisme i tredje kvartal.

– Det gjenspeiler i stor grad den gode økonomiske veksten i Nord-Norge, mener Kreutzer.

Han trekker fram vekst i sjømateksporten, gode tall for reiselivet og reviderte estimater for olje- og gassressursene i Barentshavet som mulige årsaker til endringene i disse regionene.

Frykt for ulikhet

På den annen side viser årets tredje forventningsbarometer en betydelig lavere grad av optimisme blant de med grunnskole enn hos de med høyere utdanning.

– En forklaring kan være at arbeidslivet på grunn av digitalisering og automatisering vil kreve økt kompetanse. Det kan være en frykt for større ulikhet i Norge der vinnerne kan bli dem med lengre utdanning. Dette er en utfordring vi skal ta alvorlig, påpeker Kreutzer.

Pusse opp

En stor andel av de 1.000 som har deltatt i undersøkelsen sier at de vil «nedbetale lån» eller «spare».

Samtidig må vi tilbake til 2011 for å finne en like stor andel som sier de vil bruke ekstrapenger på å pusse opp. Flere enn i forrige periode sier dessuten at de vurderer en større anskaffelse. På den annen side er det en nedgang blant dem som ønsker å bruke penger på boligkjøp.

– At så mange sier de vil spare eller nedbetale gjeld, viser at nordmenn fremstår som optimistiske realister. Med økt optimisme skulle en kanskje tro at spareviljen falt, men det er ikke tilfelle. Denne balanserte realismen håper jeg vi fortsatt beholder framover, sier Kreutzer.