Siden den gang har Aluwini vært i Bodø for å gjennomføre et forskningsprosjekt i samarbeid med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og med finansiell støtte fra Nordland fylkeskommune og Andøy Kommune.
– Andøya best egnet i landet for algeproduksjon
Hensikten med forskningsprosjektet var å finne de optimale vekstvilkårene for havsalat fra Andfjorden, med tanke på lys og temperatur.– Nå som forskningsprosjektet er avsluttet og ny kunnskap er innhentet, føler jeg meg optimistisk på at planene på Andøya kan lykkes. I Bodø registrerte jeg en ukentlig vekst på 160 % om vekstvilkårene var gode, bare med at havsalaten fikk lys og rent sjøvann. Jeg klarte også å holde dyrkningen gående gjennom hele året ved å øke temperaturen i sjøvannet et par grader. Dette gjør meg trygg på at jeg skal kunne klare å levere havsalat gjennom hele året, sier han.
Vil bygge anlegg
Daniel er den første i Norge som har søkt om å sette opp et akva-gartneri for å dyrke havsalat, der hele dyrkningen foregår på land. I søknaden søker han om å få lov til å bygge et lite pilotanlegg, som har en størrelse på 50 kvadratmeter i fase 1. Med dette lille pilotanlegget, vil han kunne dyrke 500 kg havsalat i året. Aluwini mener at dette akva-gartneriet vil gå i et overskudd allerede fra første året, om veksten blir like bra som den var under forskningsprosjekt.
– Jeg kan sette opp et akva-gartneri på en uke. Når folk hører ordet "akvakultur", tenker folk flest på lakseindustrien og millioninvesteringer folk flest bare kan drømme om. Jeg vil sette opp mitt lille pilotanlegg helt uten hjelp fra offentlige midler og investorer, og dermed bevise at man ikke trenger å være mangemillionær for å starte opp med akvakultur.
Får støtte fra fiskarlagsleder
Må skje før høsten er omme
Han sendte inn konsesjonssøknaden i januar. Han håpte på å få svar i løpet av sommeren, men det har han ikke fått.
– For å drive med algedyrking på land eller i sjøen, må man gjennom det samme søknadsprosessen som de som vil starte opp med lakseoppdrett, til tross algedyrking ikke avgir forurensing eller kan sammenlignes med lakseoppdrett for øvrig. Om jeg ikke får konsesjon før høsten er slutt, må jeg fryse planene frem til neste sommer. Jeg er avhengig av å høste havsalaten fra fjæra før den videre dyrkningen i kar. Dette må skje før slutten av høsten, da mesteparten av havsalaten forsvinner i naturen, forklarer han.
Høyere sjøtemperatur
Daniel har vokst opp i Kristiansand, og har studert landbruk på Tomb videregående skole og akvakultur på Val videregående skole i Trøndelag, der han fikk øynene opp for havsalat. – Med dyrking av havsalat får jeg bruk for både akvakulturutdannelsen og landbruksutdannelsen, sier Aluwini.
Etter at han var ferdig med å studere akvakultur, prøvde han å finne en egnet lokalitet å dyrke havsalat, og fant ut at Andøya var et perfekt sted.– Her treffer Golfstrømmen godt, noe som gjør at sjøtemperaturen er høyere her enn utenfor Skagerrakkysten på årsbasis.
Fra sør til nord for varmere temperatur
Nå har han flyttet til Andøy for å for å realisere planene. Han tror ikke det er så mange andre som har flyttet til Nord-Norge fra Sørlandet for å få høyere temperatur.
– I tillegg har Vesterålen meget rent og næringsrikt sjøvann, noe som er årsaken til den store fiskebestanden i området. Dette næringsrike sjøvannet vil også gi god vekst og kvalitet på havsalaten, mener han.
Eksklusiv vare
– Grunnen til at jeg har valgt å dyrke arten havsalat, er for at jeg ikke vil konkurrere mot dyrkere i Asia, der flere millioner tonn tare dyrkes hvert år til en lav pris. Havsalat derimot er det bare noen få andre i verden som dyrker. Dette gjør markedets tilgang på havsalat begrenset, og gjør havsalaten til en eksklusiv råvare.
I sommer besøkte han flere restauranter for å la dem teste ut havsalat som ferskvare. – Responsen var meget god. Kokkene elsker den kraftige og friske grønnfargen. Noe som gjør at den passer perfekt til topping på finere retter. I tillegg kan jeg fortelle at den veldig sunn og næringsrik. Jeg har sendt havsalaten inn til analyse, og det viser seg at den inneholder mellom 12-16% protein, soer Aluwini.
Flere arbeidsplasser
– Om jeg lykkes med pilotanlegget, vil jeg bygge stein for stein. På sikt kan dette skape flere arbeidsplasser her på Andøya. I tillegg kan dette bli en ny attåtnæring for gårdbrukere i Vesterålen. Jeg håper at denne bæringen kan komme folk i distriktene til gode, fremfor storinvestorene, påpeker Daniel.