Forskningskampanjen foregår hver høst, og tidligere år har det blant annet vært forsket på meitemark, skolemat, innetemperatur og skyer. I år er det gummiknottene på kunstgressbaner i landet.
Tester med fotball
Denne uken var Andenes skole i fra 8,9 og 10.klasse i faget forskning i praksis på kunstgressbanen ved idrettshallen for å finne ut av gummiknottene der. De startet med en fotballkamp, før de samlet sammen alle knottene som hadde havnet i sko og klær.
– Vi starter med fotball, for å kunne se hvor mye vi drar med oss her i fra etterpå. I Norlandiahallen tror jeg det er veldig relevant, men her på kunstgressbanen tenker jeg vind og snø er det som drar med seg mest. Det er et flott prosjekt, og spesielt nå i lys av at det er så mye snakk om alt som havner i havet, sier lærer Simen Bergvik.
Forskjellig gummigranulat
Han var selv i Norlandiahallen og hentet gummiknotter der i fra, og de fant fort ut av at det ikke var samme type gummi som det var på kunstgressbanen ved idrettshallen.– Dette kan se ut som bildekk. Vi har fått papirer på hvilke typer som finnes, og jg vil tro at sand og kokosnøtt er de mest miljøvennlige. Det er flott med prosjekter som dette. Vi har tidligere forsket på tangloppe, hvor vi byttet plass på de som bodde i sjøen og de som bodde i klevannet. De fra sjøen levde i 14 dager etter de byttet miljø, mens de fra vannet døde ganske fort. Vi hadde i fjor et arduinoprosjekt med NAROM, som vi tenker å fortsette med i år, sier han.
Sjekker om det påvirker naturen
Faget forskning i praksis er svært populært. De får mange søkere, men prøver å la nye få prøve seg fra år til år.– De liker å drive på med ting som dette, mener Bergvik.
Alle skolene skal registrere sine date på nettsiden til Forskningskampanjen, hvor resultatene umiddelbart blir åpen for alle. Resultatene skal bli brukt av forskere fra NILU, Akvaplan-Niva, Havforskningsinstituttet og SINTEF til å sjekke hvordan gummigranulat fra kunstgress påvirker naturen.
– Mange påmeldte
– Med Forskningskampanjen kan elevene bidra til ny kunnskap, og de får et innblikk i hvordan forskning foregår. For forskerne betyr elevenes innsats at de får hentet inn data det ellers ville vært vanskelig å skaffe. Vi synes det er supert at så mange elever har meldt seg til å gjøre denne viktige jobben, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd.