En måned etter at Stortinget, mot Høyres og Frps stemmer, fattet vedtaket som innebærer at noen av barna som kom til Norge fra Afghanistan i 2015, vil få søknaden sin behandlet på nytt, er det fortsatt uklart hvordan regjeringen vil følge det opp.

– Departementet jobber ufortrødent med saken, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet til NTB. Han kan imidlertid ikke si noe om når de nye retningslinjene vil være klare.

SVs Karin Andersen sendte i forrige uke et brev til Listhaug med spørsmål om når hun vil komme tilbake til Stortinget med en avklaring på spørsmålene, og hva som vil skje i mellomtiden med sakene til de asylsøkerne vedtaket omfatter.

Hun har foreløpig ikke fått svar, opplyser hun til NTB.

Løse tråder

I Stortingets spørretime for en knapp uke siden kunne ikke innvandrings- og integreringsminister Listhaug gi noe klart svar på når og på hvilken måte regjeringen vil følge opp bestillingen fra opposisjonen.

Til det var det for mange løse tråder, framholdt hun. Uklarhetene består blant annet i om stortingsvedtaket innebærer endringer i forskrift, instruks eller begge deler. Det er heller ikke klart hvilke saker som omfattes av retten til ny vurdering, og hvem som skal stå for vurderingen. Og hvordan skal saker om personer som allerede oppholder seg i utlandet, vurderes?

Foreløpig har Politiets utlendingsenhet (PU) fått instruks om «inntil videre å utsette iverksettingen av en avgrenset type vedtak i asylsaker», opplyser kommunikasjonssjef i PU Cecilie Johansen til NTB.

Planlagte pågripelser og uttransporteringer til Afghanistan har dermed blitt kansellert.

– Av politioperative hensyn kan vi ikke gi detaljerte opplysninger om antallet saker det her er snakk om, sier Johansen.

– Bør få bli

En måling fra slutten av november viser at nesten åtte av ti, 77 prosent, er enig i at oktoberbarna og andre som omfattes av Stortingets asylvedtak, bør få bli i Norge mens søknadene revurderes.

Samtidig har Den norske kirke gått ut med krav om at Stortinget umiddelbart gjeninnfører de såkalte rimelighetsvilkårene for returer til hjemlandet slik at Norge unngår å sende sårbare mennesker tilbake til internflukt.

Kirken ber også om at regjeringen endrer praksis og gir opphold på humanitært grunnlag til barn som ankom Norge før fylte 17 år, og at Stortinget sørger for at det blir gjennomført en kritisk gjennomgang av bruken av midlertidig opphold.