Stortingshøsten har gitt en lang liste av saker hvor regjeringen har fått flertallet mot seg. I motsetning til i forrige periode holder det nemlig at enten KrF eller Venstre svikter regjeringen.
Opposisjonen har grepet den nye parlamentariske situasjonen begjærlig og akter ikke å slippe tak.
– Vi vil fortsette å bruke mulighetene til å få flertall for en politikk som favner hele landet, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.
Lærernorm og trimkrav
Allerede i forbindelse med trontalen ble pappapermen forlenget fra 10 til 14 uker. Og i midten av november krevde Stortinget at asylsaker som berører unge afghanere, noen av dem såkalte oktoberbarn, skal vurderes på nytt. På asylfeltet ble også regjeringens ønske om instruksjonsrett overfor Utlendingsnemnda avvist.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fleipet med at han ikke kunne få flere barn, fordi det ble så kostbart for staten. Da han kom tilbake fra pappaperm, hadde han nemlig fått en lærernorm på skolenivå til en årlig kostnad av 850 millioner kroner tredd nedover hodet.
På toppen kom et vedtak om én times fysisk aktivitet i grunnskolen – begge saker KrF lenge har ivret for, men som regjeringen ikke ønsker.
– Høyre og Frp gikk tilbake i valget. Nå har vi en mindretallsregjering, og denne høsten har vært preget av det. Det betyr at regjeringen må lytte mer og akseptere at det faktisk er flertallet i Stortinget som bestemmer. Ellers så får de finne seg noe annet å gjøre, sier Arnstad.
Pleiepenger
I likhet med lærernormen kom også endringer i pleiepengeordningen i forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF. Det innebærer at pleiepengene likevel ikke blir redusert fra 100 prosent til 66 prosent av lønn etter ett år, og at aldersbegrensningen på 18 år ikke skal gjelde for barn med psykisk utviklingshemming. I tillegg vedtok Stortinget å skrote femårsgrensen.
Forhandlingene om regjeringens plan for Hæren og Heimevernet endte også med blåblå kamelsvelging. En symboltung sak ble helikopterkapasitet for Hæren i nord. Mens regjeringen hadde argumentert hardt for å flytte helikoptrene til Rygge, insisterte opposisjonen på å beholde noen av dem på Bardufoss.
Hagens nobeldrøm
I tillegg er det også en rekke mindre omtalte saker hvor regjeringen har fått flertallet mot seg.
Det går mot flertall for et forslag om å «legge til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge fast» for å verne søndagen mot økt handel.
Et flertall ber regjeringen utrede konsekvensene av et atomvåpenforbud for Norge. Og fra og med 1. juli neste år kan pensjonister få pensjonsslippen tilbake i postkassen. KrF sikret nylig også flertall for å beholde opplysningskontorene for melk, kjøtt og egg.
Dessuten fikk fiskeriminister Per Sandberg (Frp) seg ifølge Sp en real ørefik da han fikk beskjed om å ikke benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven for at industrien kan eie kystfiskefartøy – før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget.
Og i ett av høstens store politiske dramaer, nemlig Carl I. Hagens nobelkandidatur, vendte både Venstre og KrF regjeringen ryggen. Det skjedde til tross for at de fire partiene på borgerlig side hadde en avtale om å samarbeide om konstituering og valg.