En barnehage som heter Blåfjell må gjøre sitt for å skape julestemning. Og selv om det er november når dette intervjuet gjøres, er ivrige femåringer i gang med å bake pepperkaker. De må begynne tidlig om de vil ha resultatet med til åpninga av Kulturfabrikkens pepperkakeutstilling. De skal låge Månetoppen, leirstedet sitt, i miniatyr. Da må de lage utedo, lavvo, gapahuk…

– Og ku!

Lucas (5) ler. De har bare griseformer, men han er helt sikker: han vil lage ku.

Månetoppen: Barna i Blåfjell barnehage lager leirstedet Månetoppen i miniatyr. Men aller morsomst er det å lage foreldrene i pepperkakeversjon.

Jul i Blåfjell

Julemusikken i bakgrunnen kan lure enhver, men det er fortsatt en uke igjen til advent og julerushet setter inn. Noe som er en stor skuffelse for barna. Spesielt for Lucas. Han legger ikke skjul på at han gleder seg aller mest til å få pakker.

– Jeg gleder meg mest til adventskalender, for da får jeg mer gaver, sier han.

Sånn skal det gjøres: Per Erling (i midten) og Loke (til høyre) vil begge to gjerne demonstrere bruk av pepperkakeform.

Snart er brettet Lucas, Sina og Bredes pepperkaker lastes over på, fullt, og skal inn i ovnen. Duften av pepperkake er alt i ferd med å spre seg i lokalet.

– Når vi lager pepperkaker hjemme hos meg, blir de alltid svidd, sier Sina.

Sånn blir det ikke i Blåfjell. Ut av ovnen kommer perfekt stekte pepperkaker, snart klare for pynting og stabling til utstillinga. Flere barn kommer til. Når de voksne ikke ser, putter flere av barna store biter i munnen. Slik det skal være.

I Blåfjell er de ekstra heldige: de har sin egen blånisse. Han kommer stadig innom for å hilse på barna, med pepperkaker, hjemmelagde gaver til barnehagen og vinterbrev til barna. Han lager også film om barnehagen. Og deltar ofte i juleforberedelsene. Dem er det mange av, i barnehagen.

– Vi skal til gamlehjemmet og synge på Lucia. Så pleier vi å gå i kirka. Vi har juleverksted hvert år, som foreldrene blir med på. Vi arrangerer julelunsj, og har adventssamling hver mandag, forteller Solveig Birkeland, som er ansatt i barnehagen.

Julekort til farmor

I Vestmarka barnehage er det ikke pepperkaker som gjelder akkurat nå: det er julekort.

– Jeg klarer ikke skrive det, det blir bare en liten klump, sier Eivind (5). Han lager kort til bestemor og bestefar, men dét er vanskelig for en femåring å skrive på et kort. Heldigvis får han kyndig hjelp av barnehagelærer Tove Strand Johansen.

Orden i kaoset: Barna deler demokratisk på godene - både klistremerker, glitter , lim og fargeblyanter. Men noen blir litt utålmodige av å vente. Julekortene skal de gi til familiemedlemmer.

Eivind sier han gleder seg til jul, og gaveønsket?

– En stor drage!

– Er ikke det litt farlig å ha hjemme, da?

– Ikke en ekte drage, da!

Lotte lager kort til pappaen sin. Fullt av klistremerker av hundevalper.

– Jeg får aldri hund, for pappa tåler ikke å klappe på dem. Og mamma vil ikke ha, sier hun, nesten oppgitt.

Å lage julekort i en barnehage krever ivrige barn, limstifter, farga papir, tegnestifter – og masse, masse glitter. Barna deler og sender, og forteller om gaveønskene sine. Nora ønsker seg en fin barbiedukke, med en kjole som ligner på hennes egen.

Hun er i ferd med å tegne julekort til farmor. Motivet er julenissen – og en prinsesse.

Esler og julesanger

På avdeling Nord er rundt et dusin barn klare til julekonsert i kirken. De stiller seg pent opp på rekke og synger «Santa Lucia». Etterpå skal de øve på «Et barn er født i Betlehem». Den er verre, men refrenget kan de fleste.

God jul: Få ting gir mer julestemning enn barnas hjemmelagde julepynt. Dette korter har Eivind laget til besteforeldrene sine.

Et av barna, Adrian, vil gjerne fortelle de andre om noe. Han forteller om krigen i Syria, og om barn som lever med bomber – som til og med ødelegger snømennene barna lager. Etterpå snakker de om å ta vare på jorda, og alle er enige om at man skal være snille med hverandre.

– Det er godt å høre at dere er så opptatt av miljøvern, og å være snille mot hverandre. Dere blir flinke voksne, sier barnehagelærer Nina Lysfjord.

– I hvert fall jeg, sier Adrian.