Flere saker flyttes fra politiet til konfliktrådet

I 2017 mottok konfliktrådet i Midtre Hålogaland 220 saker. Det er en økning på 18 prosent, ifølge en pressemelding fra rådet.

Flere titalls av disse sakene gjelder vesterålskommunene. Du kan se oversikten over sakene som gjelder Vesterålen i tabellen under. Det framkommer ikke av tallene VOL har fått fra konfliktrådet, om for eksempel de seks påklagde og seks klagere i Andøy er tilknyttet samme sak, eller om for eksempel noen av de påklagede er klaget inn av folk fra andre kommuner, og motsatt.

Tallene gjelder både sivile saker og straffesaker. Null personer fra Lødingen har vært involvert i konfliktsaker.

Økning i politisaker

I tillegg til at antallet saker behandlet i konfliktrådet har økt, har også mengden med saker som flyttes over fra politiet, økt.

«Ellers så viser tallene at påtaleenheten for Lofoten og Vesterålen har overført  totalt 76 saker i 2017, mot 59 saker i 2016. Harstad overførte 57 og Narvik 22 saker i 2017,» skriver konfliktrådsleder Irén Nilsen i konfliktrådet Midtre Hålogaland i en e-post til VOL.

Nilsen opplyser om at 36 av konfliktsakene behandlet i Lofoten og Vesterålen i fjor, har vært straffesaker.

Vold og narkotika preget fjoråret

Påtaleområdene for Harstad og Narvik dekker flere mennesker, men enhetene her har altså overført færre saker enn påtaleenheten for Lofoten og Vesterålen. Ifølge politiinspektør og leder for politijuristene i Nordland, Steffen Ravnåsen, har det ikke noe å gjøre med eventuell ressursmangel hos politiet i Vesterålen og Lofoten.

– Nei, for du må behandle sakene på vanlig måte uansett. De må uansett etterforskes, og jobben må gjøres.

Ravnåsen kan ikke svare på hvorfor tallene har økt så mye fra 2016 til 2017, men understreker at dette svinger fra år til år. Det viser også statistikken.

Forskjellig alvorlighetsgrad

At flere saker flyttes over fra påtaleenheten, er en ønsket utvikling, ifølge Ravnåsen.

– Konfliktrådet er en fin måte å løse saker på, som ofte ivaretar begge parter. Vi må være bevisste på mulighetene som ligger i konfliktrådsbehandling, sier han.

Som resten av landet så rangerer vold, skadeverk, truende adferd og tyveri/simpelt tyveri høyest av alle saksforhold som behandles i konfliktrådet, ifølge Nilsen i rådet. Ravnåsen bekrefter dette,

– Det er noen sakstyper som kanskje går igjen. For eksempel vinningssaker, tyveri, skadeverk. Det er enkelte voldssaker, hvor det er en forutgående konflikt. Begge parter har da samtykka til at saken går til konfliktrådet, sier han.

Selv om det er sjeldent, kan det også være snakk om saker som har gått i rettssystemet, men hvor partene likevel ønsker å møtes til mekling. Det kan gjelde for eksempel enkelte familievoldssaker eller sedelighetssaker.

– Rettssak er i stor grad staten mot lovbryter, i en straffesak har fornærmede en mer passiv rolle. Da kan konfliktrådet også være et tilskudd til en rettsbehandling, sier Ravnåsen.