Tester ut ny robotteknologi på filetfabrikk på Melbu

Siden 1970-tallet er antall norske filetfabrikker redusert fra over 100 til ti. Nå, midt i beste skreisesongen testes ny teknologi ut på Melbu.

  Foto: Ole Åsheim

Nyheter

Røntgen, 3D-kamera og vannjet kombinert med det siste innen robotteknologi gjør at videreforedlingen av fisk kan være konkurransedyktig i Norge kontra lavkostland i Øst-Europa og Kina. Nofima og Sintef forsker sammen i prosjektet på Melbu.

Formålet er å finne ut om robotteknologien er god nok til å hente filetproduksjonen hjem igjen.

– På 1970-tallet fantes det mange filetfabrikker her til lands. Nå er det få igjen, og vi transporterer tonnevis av fisk til Asia og Øst-Europa for filetering og videreforedling. Dette prosjektet skal få fram hvilke muligheter som finnes om vi tar i bruk robotteknologi langs filetlinja. Kanskje kan videreforedlingen av råstoff tas tilbake og bidra til mer verdiskapning langs norskekysten, der fisken landes, forklarer forsker Silje Kristoffersen i Nofima i en pressemelding.

Parallelle linjer

I praksis skal prosjektet finne ut av hvordan den nye måten å filetere på fungerer, kontra den gamle måten. Det vil si, de sammenligner kvaliteten på råstoffet før og etter skjæring, og hvordan sluttresultatet blir fra roboten, sammenlignet med en ordinær, manuell filetskjærerlinje. De ser på utbytte, kapasitet og kvalitet.

– Det er helt unikt at vi her kan sammenlikne to parallelle linjer, sier Kristoffersen om samarbeidet de har fått med Lerøy Norway Seafoods Melbu.

Sintef, som jobber mye med den teknologiske delen av forskningen, ser blant annet på massebalansen, på mengden råstoff som går inn og ut av roboten. Her måler de eventuelt massetap av fiskekjøtt, sammenliknet med manuell linje samt hvor effektivt de to linjene produserer filetprodukter.

– Ut fra foreløpige resultater kan det se ut som om roboten bidrar til positive resultater med hensyn til både utbytte og kapasitet, sier Harry Westavik fra Sintef.

Skjærer med vannjet

Selve roboten heter Valka og er utviklet på Island, og islendingene er best i verden på denne teknologien. Roboten røntgenfotograferer fisken for å finne de spesielle tykkfiskbeina som skal skjæres bort, og ved hjelp av 3D-kamera blir råstoffet delt opp. Her er presisjonen forhåndsprogrammert helt ned på ønsket gramvekt. Og det brukes ikke kniver, men en kraftig vannjet som skjærer som en laser gjennom fisken.

– Fortsatt er det behov for manuell trimming av råstoffet på forhånd siden roboten sender fra seg fiskekjøttet om det fortsatt inneholder andre bein eller blod når det kommer til kutteren. Så det er absolutt fortsatt bruk for filetskjærere i en slik fabrikk. I tillegg trengs det en del annet personell som blant annet kan programmere og vedlikeholde roboten, forklarer Kristoffersen.

Ferdig sommeren 2018

Om alt går etter planen vil de ferdige forskningsresultatene publiseres før sommeren.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert dette forskningsprosjektet, som altså skal finne hvor teknologien står akkurat nå, og hva som er mulig å få til i et lønsomhetsperspektiv.

Kristoffersen mener at disse robotene, i kombinasjon med en fryseteknologi som er blitt så bra at det er tilnærmet umulig å kjenne forskjellen på ferskt og opptint produkt, gjør at det åpner seg gode muligheter. Hun mener det bør være mulig å ta videreforedlingen hjem til Norge igjen, og å åpne opp for å kunne ha produksjonen i gang med frossent råstoff, langt ut over fiskerienes høysesonger.

Prosjektet ønsker også å se på de nye mulighetene for filetindustrien i et HMS-perspektiv. Det å skjære filet er en tung jobb med fare for belastningsskader.

– Spesielt det å skjære gjennom fiskeskinnet er tungt ved den manuelle metoden. Men filetarbeideren blir likevel aldri overflødig. Du vil alltid ha behov for hender og øyne for ekstra trimming av fiskekjøttet og kvalitetskontroll, understreker Silje Kristoffersen.