– Ungdom er det viktigste vi kan investere i

Mandag ble det store rådslaget om et nytt, regionalt frafallsprosjekt avholdt i Sortland. Erfaringer fra Buskerud skapte optimisme og engasjement.

Siv Dagny Aasvik har stor tro på at man kan hjelpe ungdommer som er i ferd med å falle fra.  Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nyheter

På det såkalte rådslaget mandag var det representanter fra fylkeskommunen, NAV (både lokalt og sentralt), de videregående skolene i Vesterålen, og vesterålskommunene både på politisk og administrativt nivå - i tillegg var det gjester fra Buskerud. I Buskerud har fylkeskommunen og -tinget nemlig i lang tid jobba med å få ungdom til å bli i skolen, og hindre dem fra å falle mellom alle stoler.

De har et prosjekt kalt UngInvest, som er et fysisk bygg der de blant annet underviser elever og har arbeidstrening.

– Noe av det viktigste, er å slutte å se diagnoser og hva som er «problemet med» disse elevene, og heller se muligheter: hva skal til for at de får det til? Hva er deres styrker, som vi kan spille på? Ingebjørg Mæland leder UngInvest, og rant nesten over av iver på møtet mandag, hvor hun forsøkte å dele erfaringer.

Ingebjørg Mæland og Meliha (etternavn ikke oppgitt), som er elev, eller såkalt læringskollega, ved UngInvest.  Foto: Jenny Dahl Bakken

 

Forhindre frafall

Nordland kommer dårlig ut på statistikker over elever som fullfører videregående skole, og også i Vesterålen er det et problem at folk faller fra. Og noen forsvinner helt ut av alle statistikker.

– Vi har 250-300 ungdommer i Vesterålen, en ganske stor andel, som ikke kommer seg hverken i skole eller aktivitet. En del av de 250 til 300 vet vi hvor er, men ikke alle, sa Sonja Nilsen ved Sortland videregående, en av prosjektlederne, til VOL i januar.


Unikt prosjekt skal hjelpe ungdommene som faller fra

I Vesterålen sparkes i disse dager et prosjekt i gang som har som mål å aktivisere ungdommene som faller utenfor både jobb og skole. Det gjelder mellom 250 og 300 ungdommer i regionen.

 

I Buskerud har de altså et slags kombinert utdannings- og arbeidssenter, som blant annet har hatt stor suksess med å holde lærlinger som ikke får lærlingplass i utdanningsløpet til de finner en bedrift som vil ta dem imot. De samarbeider tett med de videregående skolene, og kan ta inn elever som er i ferd med å droppe ut på to dagers varsel. Mer enn dobbelt så mange av ungdommene som er innom UngInvest, fullfører videregående skole sammenlinga med tilsvarende ungdommer som ikke kommer inn i prosjektet.

Framskrivinger viser at de også har større sjanse for å bli i yrkeslivet hele voksenlivet enn ungdommene som ikke har vært i prosjektet. Ungdommene oppgir også økt trivsel, sterkere tro på seg selv, og at de våger å tenke framover etter å ha vært en del av prosjektet.

– Lærerhjertet banker

Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap) tror et slikt prosjekt er mulig å gjennomføre også i Vesterålen, selv om befolkningsgrunnlaget og avstandene er helt annerledes her enn i Buskerud.

– Vi har allerede mange gode ordninger og folk her, som vi kan få til å jobbe sammen. Det er en langt mer desentralisert struktur i Nordland og Vesterålen enn i Buskerud, det betyr slik jeg ser det at vi bør ha tilbud i alle kommuner. Det går an å samarbeide, så vi ikke mister helheten.

Aasvik har selv vært lærer på Hadsel videregående skole, og har derfor sterk tro på prosjektet.

– Jeg brenner for dette, det får lærerhjertet til å banke. Det finnes ikke noe mer verdifullt å investere i, enn ungdom, sier hun.

Siv Dagny Aasvik (nummer to fra venstre) var en av rundt 60 deltakere fra kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå som hadde møtt opp mandag.  Foto: Jenny Dahl Bakken

 

– Lytt til ungdommene

Kommunalsjef for oppvekst i Lødingen, Per Harald Christensen, er også svært oppsatt på å få til prosjektet.

– Det er et hjertebarn for meg at vi kan komme så tidlig som mulig inn for å hjelpe ungdom som er i ferd med å falle fra. Da må vi også se på familieforholdene og jobbe med foreldrene, sier han.

Christensen mener ungdommer som vokser opp i dag, har mye å forholde seg til.

– Travelhet, sosialt press, informasjon fra alle kanter... de har mye å takle. Vi må høre på ungdommene selv, sier han.

Han har tro på å samarbeide lokalt, og involvere både NAV, helseøstre ved skolene, idrettslag og elevenes foreldre. Dessuten er det viktig at kommunene snakker sammen, tror han.

– Vi kan ikke sitte på hver vår kant og gjøre vår egen greie, vi må tenke helhetlig. Det gjelder spesielt for elever på ungdomstrinnet, som kommunene har ansvaret for. En av de største utfordringene blir å få folk til å jobbe på tvers av instanser og prosjekter.