Debatten i fylkestinget var både omfattende, tidvis krass og den påfølgende avstemningen dertil komplisert. Representantene i fylkestinget debatterte i over 1,5 time i denne ene saken.

Skoleopprør i Nordland

Skoletilbudet ved de videregående skolene i Nordland har vekket så stort engasjement at det fra talerstolen var snakk om et skoleopprør.

– Søndag hadde vi 12 delegasjoner innom, det er rekord. Og dette var både ordførere og industritopper som kom til fylkestinget. Det er fristende å kalle det et skoleopprør i hele Nordland, sier Kai Henriksen (H).

Han var kritisk til måten nedleggelsene av skoletilbud er gjort på, og opposisjonen ønsket å beholde dagens skolestruktur.

– Vi må også få til å forbedre dialogen med næringslivet og industri før man vedtar nedleggelse av vesentlige linjer i Nordland. Det er meget søkt å opprette dialog etter at det er vedtatt å legge dem ned, sier Henriksen.

Han viste blant annet til Mo industripark som er Nord-Norges største industriklynge, og som sier det er avgjørende at de får rekruttere kvalifiserte lærlinger. Yrkesfag ved den videregående skolen på Mo har i dag et VG2 tilbud som rekrutterer innenfor 26 ulike fagbrev.

Vil ha nærhet til tilbud

– Elever vil ha en nærhet til studietilbud. Og dette er helt avgjørende for industrien, skal man fortsette å være en industriell motor. Da må studietilbudet ved Polarsirkelen VGS være intakt. Det må styrkes og opprettholdes, sier Henriksen.

Der er kommet sterke reaksjoner både på nedleggelse av kjøretøylinje i Mosjøen og byggfag på Sortland.

– Å være politiker er å være i stand til å prioritere. Ikke hva slags linjer vi skal legge ned, men å omdisponere penger i budsjettet, for å unngå å svekke rekruttering til viktige næringer i Nordland, sier Henriksen.

–  Hundre millioner kroner til Bodin skole i tilfelle man får behov for det, man vil ikke kunne forsvare byggingen av ny skole samtidig som vi legger ned. Ar Sp er med på dette er uforståelig. Kritikken fra valgkampen er glemt når vi kommer til eget fylke, sier Kai Henriksen.

Martin Skjerfstad (Ap) sa litt raljerende at tomme stoler på skolen ikke var et problem, det var bare å stable dem.

– Man tar ikke inn over seg realiteten med nedgang i elevtall. Man tør ikke å stukturere på en skikkelig måte, og det skuffer meg at man ikke er rasjonell nok til å forstå det, sier  Skjerfstad, som henviste til at det er ventet en elevnedgang på 1500 elever i Nordland.

Fake news og fornærmelser

Ei tid gikk det for så vidt hett for seg fra talerstolen, der det ble tydelig at opposisjonen, Høyre og Frp som ville beholde dagens skolestruktur, stod langt i fra posisjonen, som ville legge ned 16 linjer ved forskjellige videregående skoler. Opposisjonen viste til at næringslivet har vært helt tydelige på at de behøver lærlinger fra de yrkesfaglige skolene. Og var også sterkt kritisk til det de oppfattet som sentralisering av skoletilbudene.

Kritikk fikk det også fra Høyre og Frp at det er særdeles velfungerende yrkesfaglinjer som er foreslått nedlagt. Opposisjonen leverte forslag om å la skolesturkturen være som den er til søkningen er over, og får ei linje ikke nok søkere på to år skal den bli nedlagt.

Posisjonen vil ha 100 millioner kroner til ny videregående skole i Bodø, og viste til at der er i dag 1000 og 1400 skoler på de to videregående skolene i byen, og at de ikke må vokse til «monsterskoler». Det er i 2024 ventet en oppgang i antall elever i Bodø, og det var dette forslaget fra fylkesrådet gikk ut på, en investering på 100 millioner for å bygge ny skole der.

USAs president Trump og fake news ble nevnt fra talerstolen, der var beskyldninger om to ulike virkelighetsoppfatinger, og stilt spørsmålstegn ved så vel tallgrunnlag som representanters ansvarlighet.

– Nå hagler det med fornærmelser, konkuderer fylkesordfører Sonja Steen som bad representantene roe seg ned.

– Endringene har kommet bardus på mange

Grete Bang (Ap) medgav at prosessen kunne vært bedre.

– Fylkestinget ber om at det skal jobbes videre med hvordan prosessen rundt tilbudsstrukturen blir mer hensiktsmessig. For de endringer som kommer nå er kommet bardus på mange. Det har skapt stort engasjement fra både skoler og fagmiljø, næringsliv og ikke minst kommuner med ordførernes reaksjoner fra nord til sør, sier Bang.

– De endringer og redningen vi vil ha har vi skissert og det er gode framtidige mål for de utdanningene vi vil ha. Vi tar høyde for at antallet 16 til 18 åringer er nedadgående, og den økonomiske situasjonen, sa Bang, med henvisning til at fylket får 40 millioner kroner mindre på grunn av elevnedgangen på 1500.

– Vi må prøve å tilpasse til næringslivets behov og struktur i forhold til antall læreplasser. Vi må jobbe med gode prosesser og trenger tettere samarbeid mellom videregående skoler på regionalt nivå og næringslivet, sier Bang.

Hun sier at man også trenger flere læreplasser og må intensivere arbeidet med hybelhus.

– Får en smekk over auan

Beate Bø Nilsen (H) sier skolesaka er en sak som gjør henne forundret.

– Fylkesrådet har selv vært ute tidligere i sommer og etterlyst læreplasser og har til og med avsatt midler til å jobbe med læreplasser, og man har vært ute i media og sagt man vil legge ned klasser uten læreplasser fordi næringslivet ikke er bevisst sitt ansvar. Men vi vet at det gjøres en masse god jobbing her både på skolene og opplæringskontor. Meløy er et eksempel i en klasse helt for seg selv, sier hun.

– Jeg har lyst til å hilse heim. I Vesterålen gjør man det som fylkesrådet etterspør og ønsker, konkurrenter i næringa går sammen for å gi fylkesrådet det de vil ha. Ja, de serverer det på sølvfat til fylkesrådet. De har gått sammen og garantert for læreplasser, har skrevet under samarbeidsavtaler med den videregående skolen, vært sitt ansvar bevisst, men får en smekk i auan!

– Det synes jeg er meget spesielt i forhold til det som har vært sagt fra rådet. De har sågar satt av 300.000 kroner for å rekruttere til næringa. Byggenæringa i Vesterålen står ovenfor et generasjonsskifte, med mange eldre arbeidstakere. Det er mange som skal pensjonere seg og behovet er stort for å få inn unge i næringa. Er dette måten å gjøre det på, skal vi få inn arbeidstakere fra utlandet?, spurte Nilsen.

– Har skapt kraftige reaksjoner

– Er dette virkelig måten å handle ovenfor ei næring som står såpass sterkt i Vesterålen, og skal ha ei framtid. Dette har skapt kraftige reaksjoner i egne rekker i Vesterålen, der man har partier som går kraftig ut mot fylkestinget og rådet. Det er godt å se. For jeg kjenner meg ikke igjen i debatten, der man legger ned på grunn av læreplasser, sier Beate Bø Nilsen.

Hun synes det er lite logisk å legge ned i Vesterålen, på bakgrunn av argumentasjon om læreplasser og svarte senere i debatten at Høyre opererer med de samme økonomiske rammene som posisjonen.

Tom Vidar Karlsen (Ap) sier man må se på skoletilbud i regionen samlet.

– At man er skuffa i Vesterålen har vi full forståelse for, men vi er nødt til å gjøre det for å opprette et helhetlig skoletilbud, sier han.

Arne Ivar Mikalsen (Venstre) la tidlig i debatten fram forslag om at fylkestinget vedtar å opprettholde den nåværende tilbudsstrukturen, med tilpasninger ved behov.

– I distriktskommuner er dette særlig viktig. Vi legger til grunn et styrket samarbeid med næringsliv vi trenger å skaffe arbeidsplass i alle regioner. Og at elever får et tilbud nært eget bosted.

– Oppsiktsvekkende

Dagfinn Olsen (Frp) synes det er oppriktsvekkende å legge ned byggfag på Sortland:

– Jeg regner med at årsaken til den ufornuftige avgjørelsen er økonomi. Men frafall i skolen og misfornøyde elever koster også, sier Olsen. Han viste til søkertall, og at der ikke er til om hvor elevene vil gå, de har søkt til Sortland.

– De som søker kommer fra omkringliggende kommuner, om de må gå i Hadsel tvinges de på hybel, i stedet for å pendle, sa Olsen som mener det ville vært rett å opprettholde begge, om Melbu hadde fått opp søkertall.

– Over natta har Sortland fått beskjed om at de legges ned. Kan hende elevene hadde ønsket å gå der. Det er sagt at vi berger Hadsel, men Sortland er et ønsket skolested, sa Olsen.

Han medgir at man har 40 millioner mindre å rutte med.

– Men det kan ikke være målet å legge ned fulle klasser som det man gjør på Helgeland. Man bør ha søkbare klasser også opprettholde de som har søkning, og de som ikke har søkere blir ikke oppretta. I Vesterålen ble det gjort en feil i utgangspunktet, med å bygge en ny hall som det ikke var behov for, sier Olsen, med henvisning til den nye hallen til byggfag på Melbu.

– Bare virrvarr

Stort engasjement og en haug med tilleggsforslag førte til ei så komplisert avstemming, at fylkestinget var nødt til å ta en pause.

–Det er bare virrvarr her, vi har mistet tråden helt og vet ikke hva det er vi sitter og stemmer på, sier May Valle (Venstre).

I den lange avstemmingsrunden stod partene steilt, og de fleste av fylkesrådets forslag ble vedtatt mot 19 stemmer i fylkestinget. Bygg- og anleggsteknikk ved Sortland videregående skole ble nedlagt fra 2018, noe som betyr at skolen står helt uten et yrkesfaglig tilbud.

Også det studieforberedende tilbudet ved medier og kommunikasjon ved Hadsel videregående skole blir nedlagt fra 2018, det samme ble VG2 Matfag ved Sortland videregående skole.