Det er rekordtall for både trost, sidensvans og konglebit, ifølge Norsk ornitologisk forening Nordland.

De uvanlig store trosteflokkene er det mange som har lagt merke til.

– Mange stiller spørsmål om hvorfor de ikke drar sørover, om de ikke kommer til å sulte eller fryse ihjel, og hva man eventuelt kan mate dem med, sier Magnhild Johansen i NOF Nordland om trostevinteren.

I høst var hele Nordland farget rødt av rognebær. Mange fugler finner de små røde bærene smakfulle, og i vinter har vi hatt en av tidenes største invasjoner av bærspisere i Nordland.

De har ingenting imot å besøke boligområder, der kvitrende og skvatrende flokker kan snauspise rognebærtrær og andre bærbusker på kort tid. Det store antallet av fugler har blitt lagt merke til av mange, og de mest tallrike artene har vært gråtrost og sidensvans, opplyser NOF Nordland.

Det er spesielt i år med mye rognebær at det blir registrert store mengder av disse artene. Været er en annen viktig faktor, hvis det blir mye snø og kulde trekker fuglene raskt videre, mens i milde høster blir de igjen lengre tid.

Gråtrost

De siste månedene av 2017 vil først og fremst bli husket som «året med de store trosteflokkene». Noen få gråtroster overvintrer i Nordland hvert år. Senhøsten 2016 (november og desember) var et bunnår, med bare rundt 25 rapporterte individer.

I 2017 er det rapportert nesten 25.000 gråtrost i november og nesten 13.000 i desember, det er dobbelt så mange som i forrige toppår 2014. Ikke rart at folk har lagt merke til dem. Etter som været har skiftet har man kunne se gråtrosten ta i bruk ulike strategier på leting etter mat. Når det er mye bær, og spesielt rogn, så er det masse gråtrost på bærene på høsten og langt utover vinteren. I mildværsperioder holder trosteflokkene seg stort sett på snøfrie jorder der de kan finne mark og andre småkryp, på samme måte som de gjør når de kommer om våren. Når de store mengdene med bær har blitt spist opp eller blåst ned, og jordene har frosset eller snødd over, så har trosten tydd til fjæreområdene. Da kan man treffe dem i tangen og utpå fjæra, der de finner mye godt.

Rødvingetrost

Rødvingetrosten er en mer uvanlig art om vinteren her i Nordland, men i år har forekomsten slått alle rekorder. Den gamle toppnoteringen var på ca. 300 rapporterte individer i løpet av en av de siste to månedene av året 2014.

Men i 2017 har det vært ca. 800 i november og nesten 3000 i desember. Det er rundt 10 ganger så mange som den tidligere toppnoteringen!

Også andre arter liker rognebær

Det er som kjent en årviss begivenhet at det kommer store og små flokker med sidensvans på besøk utpå høsten, særlig i oktober og november. Det har vært gode forekomster i Nordland cirka  annet hvert år, av og til med 3 år mellom toppene.

På grunn av et veldig godt rognbærår, og ble det rapportert over 6000 sidensvans i Nordland i desember, mot 3000 i desember 2017.

Konglebiten er det kanskje ikke like mange som kjenner, men den følger delvis samme mønster som trostene og sidensvans og hadde toppår sammen med trostene i 2014 og 2012.

Også andre arter utnytter store forekomster av rognebær, og jeg har selv sett ravn, kråke, skjære, stær, ringtrost, svarttrost, bjørkefink, gråsisik, polarsisik, blåmeis og munk som spiser rognebær, og andre bær.

I utgangspunktet greier disse fuglene seg helt fint, og noen av dem kan besøke foringsplasser innimellom. Trostene er glade i frukt, for eksempel epler og pærer i tillegg til bær. Epler som har blitt flekkete eller brune er like bra for trosten som ferske, så slike kan man godt fôre med. Det spiser jo også svarttrosten og stæren, opplyser NOF Nordland.