Her er den nye grunnmuren som huset skal stå på i Hogfjorden. Foto: Alle foto: Thor Anders Angelsen

I dag står huset som et landemerke ved Langvatnet for veifarende inn og ut av Vesterålen. Slik har det også stått i lange tider – helt siden 1875. Falleferdig er det blitt med årene. Men det er noe herskapelig over det vakre og skumle tømmerhuset. Nå skal det bli herskapelig tømmerhus, rett innenfor Kvæfjords kommunegrense i Langvsassdalen, flyttes til til Hognfjord i Sortland.

Bak flyttingen står Tommy Harjo og faren Magne Harjo. De har allerede grunnmuren klar på det som er familiegården til Tommys mor.

– Vi skal plukke huset ned pinne for pinne. Det vil bli identisk med slik det har vært, med fasade, utskjæring og pynt, sier Magne Harjo.

Ideen var et resultat av at huset ble mulig å kjøpe. Det ligger kinkig til ved hovedveien og det er rasfare fra fjellene over. Harjo-familien har fått kjøpe det av slektninger som for noen år siden arvet huset.

Pengemysterium

Huset bærer på en spennende og mystisk historie. Ifølge Ivar Botn (73) som bor og har slekta si i Langvassdalen, var det Elias Andersen som bygde huset i 1875.

– Elias var litt av en fyr. Det er blant annet skrevet ei vise om da han bygde ei 25 meter høy flaggstang, sier en humrende Botn.

Hvor Elias fikk penger til å bygge huset med 17 rom, er forsvunnet med tiden. Hvorfor han bygde det som da – og nå – er et herskaplig hus med stor tilhørende fjøs, er også blitt en hemmelighet skjult av tid som er gått.

– I mange generasjoner har folk i Langvassdalen lurt på hvor han fikk pengene fra og hvorfor han bygde det. Det antas at han kan ha gjort seg godt med penger på sildefiske, forteller Botn.

Men det var mer til Elias. Han var en analfabet som drev butikk i huset.

– Når han bestilte kaffe, tegnet han antallet kaffesekker han skulle ha på bestillingen. Det samme gjaldt sukker og tønner med sirup, forteller Botn.

Da kona til Elias døde før århundreskiftet, fikk han ei tjenestejente fra Fiskfjord i Lødingen. Den aldrende mannen giftet seg med den 41 år yngre jenta, og sammen fikk de ett barn.

Farget glassveranda

Huset ble solgt videre av jenta etter at Elias døde noen få år senere.

– En som ble kaldt Sigurdsen kjøpte huset og drev butikken videre. Han solgte det videre til en som het Leonhard Bendiksen. Videre ble det solgt til Karstein Solbakk på 1960-tallet, før enka hans overtok og solgte til sønnen Jan Solbakk. Han tapte eiendommen i et konkursbo og huset ble kjøpt opp, arvet og nå solgt til Harjo-familien i Hognfjord.

De har planer om å restaurere det slik det en gang var. Ifølge Botn hadde det en særegen glassveranda på fasadefronten.

– Tanten min var barnevakt der på begynnelsen av 1900-tallet. Hun fortalte om en glassveranda laget med farget glass.

– Har sjel

Magne Harjo regner med at det vil ta omtrent to år før han og sønnen kan se huset fiks ferdig i Hognfjord.

– Jeg har alltid likt å holde på med gamle hus. Jeg har restaurert hjemgården fra 1886, samt et naust av russisk lerk fra 1920-tallet, sier Magne Harjo, og utdyper:

– Jeg liker de gamle husene. Det er mer sjel i dem. For få gamle hus blir tatt vare på. Dette huset står i 100 år til. Noen moderne hus som bygges i mellomtiden har ramlet ned til da, sier Harjo.

To år å bygge

Grunnmuren i Hognfjorden er ferdig. Når huset settes opp vil bruksarealet være på rundt 300 kvadratmeter. Fra gulv til øverste punkt på grunnmuren er det tre meters høyde. Hva huset koster vil ikke Harjo avsløre.

– Vi må trolig betale litt frakt. Det vil likevel koste en del å sette det opp. Det blir ikke billigere enn å bygge et nytt hus, anslår Harjo.

Det ærverdige huset som i dag står vendt mot Langvatnet vil i framtiden være vendt ut mot Hognfjorden, klart for et nytt kapittel for historiebøkene.