Allsidig og variert bruk av de vernede områdene i Nord-Norge, uten store konflikter. Det fant en gruppe forskere da de spurte grunneiere, folk fra næringslivet og friluftsfolk om næringsutvikling i 8 verneområder i Nord-Norge.
Publisert: 24.08.2010 kl. 10:20 , Endret: 24.08.2010 kl. 10:24
- Det drives en allsidig form for næringsaktivitet innenfor og i randsonen til vernede områder i Nord-Norge. Nye muligheter innen reiseliv og opplevelsesproduksjon ser ut til å skape størst grunnlag for nyetableringer, skriver forskerne Lars Rønning og Gunn Elin Fedreheim fra Nordlandsforskning i en rapport.
- Men virksomhetene som driver næring i og i tilknytning til vernede områder har liten omsetning og overskudd. Om disse næringene skal bli et viktig næringsgrunnlag for lokalsamfunnet rundt verneområdene, må næringa i større grad tenke profesjonell forretningsdrift og utnytte vekstmuligheter. Tilbudet av tjenester og betalte opplevelser må utvikles parallelt med, og uten at det kommer i konflikt med nordmenns tradisjonelle friluftsliv motivert av fri tilgang til naturen og ønske om å komme bort fra menneskelig aktivitet, skriver forskerne.
Satsningen på naturbasert turisme oppfattes generelt sett som riktig politikk. Spesielt oppfattes det som viktig for å bidra til mer friluftsliv blant folk. Grunneiere ser dette som en kompensasjon for næringsmuligheter som båndlegges av vernet, og som et grunnlag for sysselsetting og bevaring av lokalsamfunnene rundt verneområdene.
Bred innsamling av data
Grunneiere, næringsutøvere og friluftsutøvere fra 8 verneområder i Nord-Norge har svart på to spørreundersøkelser om næringsutvikling i vernede områder. Tema for undersøkelsen var: utviklingstrekk ved næringsvirksomheten, friluftsutøveres bruk av områdene, pengeforbruk og vurdering av naturopplevelsen. Undersøkelsen gir svar på en rekke spørsmål om holdninger til naturbruk og vern.
De 8 verneområdene er:
• Varangerhalvøya nasjonalpark
• Øvre Pasvik nasjonalpark
• Lyngsalpan landskapsvernområde
• Reisa nasjonalpark
• Sjunkhatten nasjonalpark
• Junkerdal nasjonalpark
• Lomsdal-Visten nasjonalpark
• Vegaøyan verdensarvområde
Både positive og negative ringvirkninger av vern
Undersøkelsen viser at vernet har skapt flere positive ringvirkninger; beslutning om å starte næringsvirksomhet, nye næringsmuligheter, muligheter for videreutvikling av aktiviteten, samt bidratt til markedsføring og større tilgang på kunder.
Vernet har også skapt negative effekter: endring av aktivitet og redusert omfang, begrenset mulighetene for å videreutvikle aktiviteten, og ført til mer papirarbeid.
Fremdeles mest tradisjonelt friluftsliv
Fremdeles er fotturer er den aktiviteten som oftest gjøres i vernede områder. Jakt, fiske og høsting av bær eller sopp er også utbredte aktiviteter. Nokså mange overnatter, og over 60 % har vært 2 eller flere døgn i de vernede områdene. Friluftsfolket bruker mest penger på å reise til og fra verneområdet. Totalt sett bruker de besøkende rundt 2400 kroner hvorav ca. 800 kroner brukes innenfor eller i nærheten til det vernede området.
Naturopplevelsen er den viktigste motivasjon for besøket i vernede områder. Tilrettelegging og servicetilbud ser ut til å være av mindre betydning for om man besøker vernede områder. Folk som kjører med scooter eller ATV er det flest friluftsutøvere oppgir som forstyrrende.
