Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport om bruken av samiske språk i Norge som nå legges fram av Nordlandsforskning.

På oppdrag fra Sametinget har Nordlandsforskning i samarbeid med Norut Alta gjennomført ei kartlegging av hvordan forholdene ligger til rette for bruk av samisk språk i Norge og i hvor stor grad og i hvilke situasjoner de samiske språkene faktisk blir brukt. Rapporten bygger på feltarbeid i 12 utvalgte kommuner og på ei omfattende kartlegging hvor nærmere 2000 personer har besvart et spørreskjema adressert til et utvalg fra Sametingets valgmanntall.

Flest samisktalende blant de yngste

Nærmere tre firedeler av nordsamene i forvaltningskommunene i Finnmark hevder å beherske samisk flytende eller veldig godt. Dette gjelder for bare rundt 20 % av øvrige nordsamer, litt over 30 % av lulesamer og knappe 20 % av sørsamer. Blant nord- og særlig lulesamene er det en betydelig andel 30- og 40-åringer som ikke kan bruke språket sitt aktivt, mens situasjonen heilt klart er bedre for de yngste. For sørsamisk språk har vi sett en viss framgang i språkferdigheter over tid fra de eldste til de yngste.

Snakker samisk ute i naturen

Undersøkelsen viser at samisk blir mest brukt i samhandling med barn og eldre og ute i naturen. For å beholde samisk som et levende språk, er det viktig å utvide språkets bruksområder. I dag er det bare i Kautokeino og Karasjok at samisk brukes i alle typer samhandling. I de øvrige forvaltningskommunene for samisk språk i Finnmark, rapporterer én tredel at de ofte unnlater å bruke samisk der dette ville vært mulig. Utenfor dette området velger tre firedeler av nordsamene ofte bort samisk, mens det samme gjelder for to tredeler av lulesamene og fire femdeler av sørsamene. Bortvalg begrunnes med begrensede språkferdigheter og språklig usikkerhet, særlig overfor de som behersker samisk på et høgt nivå. De samiske språksentrene og aktiviteter som er initiert av disse, bidrar positivt til å skape arenaer for bruk av samisk språk.

Mangler opplæring i barnehagen og skolen

To tredeler av barnehagebarna og én tredel av barn i grunnskolen får ikke opplæring i samisk. Manglende tilbud og lærermangel blir oppgitt som de viktigste grunnene, men det er også mange foreldre som synes det er problematisk at de ikke kan hjelpe barna med skolearbeidet fordi de sjøl ikke kan samisk. Det er et gjennomgående trekk at tilgang på samiske barnehager er svært viktig for rekruttering til samiskopplæring i skolen.

Halvparten av sør- og lulesamene ønsker opplæring i samisk, mens dette gjelder rundt en tredel av nordsamene utenfor språkforvaltningskommunene i Finnmark. Nettopp denne siste gruppa er særlig opptatt av å få begynneropplæring, noe som samsvarer med den prekære språksituasjonen vi har sett i disse områdene.

Forskernes resept

Rapporten gir verdifull innsikt i hvor ulike forholdene er for samisk språk og om grunnene til slike forskjeller, og den gir mange holdepunkter for hvordan det videre arbeid for styrking av samisk språk bør gripes an alt etter den lokale situasjon.

Forskerne mener det må opprettes flere samiske barnehager og satses på styrking av opplæringstilbudene i hele grunnopplæringen. Der naturlige språkarenaer er begrensede, må det settes inn tiltak i skolen som leksehjelp, SFO og språkmedarbeider. For å gi barna et videre språkmiljø må det også settes inn tiltak utenfor skolen. Både foreldre og språkbærere i miljøet må dras aktivt inn i arbeidet.

Rekruttering av samiskspråklig pedagogisk kompetanse er helt essensielt, også for å imøtekomme den store interessen for voksenopplæring i samisk. Gode opplæringstilbud for ulike målgrupper må videreutvikles. Det er nødvendig med støtteordninger som gjør flest mulige i stand til å øke sin kompetanse i samisk. Samiske språksentrenes innsats for å skape språkarenaer må videreføres og styrkes. For at samiske språk skal blomstre, er det en forutsetning at de samiske miljøene i fellesskap er bevisste på, og støtter hverandre i bruken av samisk språk.