100 års-jubilanten selv vet å sette pris på sin gode helse.

– Tenk at jeg ble 100 år, og at jeg har holdt meg såpass frisk at jeg kan bo hjemme. Datteren min Ragnhild på Andenes kommer hjem og steller og handler for meg flere ganger i uka. Hjemmesykepleien stikker innom av og til og ser at jeg har det bra, smiler hun, som legger til at hun er så glad for at hun ikke trenger dem.

I stua hjemme på Fagerbakken på denne dagen er det pyntet til fest.

Fire barnebarn og fire oldebarn

– Alle på min alder er døde nå, derfor er det «mellom- ungdommen» på 60-70 år som kommer innom på smørbrød og kaker, ler hun hjertelig.

Barn, barnebarn og oldebarn svirrer rundt henne mellom stua og kjøkkenet, og hun er så stolt av dem.

Sønnen Lars bor i Fredrikstad, mens den andre sønnen Kjell Tore bor i Oslo.

Hun har fire barnebarn og fire oldebarn. Alle er tilstede unntatt et barnebarn som venter to nye oldebarn-tvilinger i neste uke.

– De er så flinke til å besøke meg alle sammen, og det er andre gangen i år barnebarn og oldebarn kommer nordover sier hun.

Oldebarnet Ada (8) er blant de som styrer og steller på kjøkkenet, og hun har nesten ikke sovet om natten, fordi hun er så spent på å få servere i oldemorens 100-års dag.

Les også: 100-årsjubilant: Gå mye i fjellet og pust god og frisk luft!

Harstadværing

Hun er opprinnelig fra Harstad, og er født og konfirmert i Trondenes kirke.

Hun var tjenestepike i Ålesund til 1946, da krigen var over og hun flyttet til Dverberg for å gifte seg med mannen sin Trygve. Han var sersjant i hæren og havnet etterhvert i den norske hær i Skottland. Kompaniet hans ble sendt til Finnmark og overtok der, når russerne ble sendt ut i 1944.

Ekteparet fikk bare 11 år sammen, siden Trygve døde i 1956, da de tre barna fortsatt var små.

– Vi hadde sauer og kyr på gården, men jeg sluttet med kuer da jeg ble alene. Jeg livnærte familien med å vaske skolen for 300 kroner i måneden, og en enkepensjon på 182 kroner i måneden, siden mannen min jobbet i havnevesenet. Det var ikke mye, men vi klarte oss, sier hun, som legger til at hun er så glad for at hun hadde god helse.

Les også: De vil sko Sortland for fremtiden

Leser uten briller

– Jeg har vært to ganger på sykehuset i hele mitt liv, forteller hun.

Det ene barnebarnet supplerer med å si at hun er så sta at hun ikke vil gå til legen engang for sin vonde nakke.

– Jeg har ingenting å klage på, og er først og fremst glad for at jeg er hel her oppe, sier hun og peker på hodet sitt.

Hun er glad i å lese, og holder to aviser og to ukeblader. Hun har lesebriller, men klarer visst fint å lese uten briller også.

Foruten arbeid, arbeid og atter arbeid, så har hun vært engasjert i foreningslivet på Dverberg. Både sjømannsforeningen, redningsforeningen og helselaget. – Nå er de borte alle sammen. Årene har gått fort, og man vet ikke hva før man er 100 år. Jeg sitter i gyngestolen, og bruker gåstolen for å komme meg rundt i huset, og går opp trappen for å legge meg i andre etasje, sier hun.

Takknemlig

Hver kveld tenker hun at nå har hun nå levd denne dagen også.

– Jeg er ekstra heldig, og setter mest pris på alle jeg har fått etter meg. Samtidig er jeg så takknemlig for at jeg kan lage min egen middag selv hver dag, smiler hun.