Som VOL skrev fredag topper Andøy lista over antall barn i fosterhjem. Mandag skriver vi at et tidligere medlem i fylkesnemda for barnevern på generell basis mener barnevernet er i overkant ivrig i å gripe inn i forhold til foreldre og barn med problemer.
Tidligere strandlandværing John Vidar Børjesson er glad for at et tidligere medlem i fylkesnemnda nå står fram og er kritisk til et overivrig barnevern.
– Jeg er hjertens enig i at samarbeidet med hjelpetjenesten og de som er berørt må bli bedre, og at det må fungere. Det må være en høy terskel før barnevernet griper inn i familier og plasserer barn i fosterhjem. Alt må være tuftet på forsvarlig, faglig behandling. Alt dette som er bæresteiner i barnevernsforvaltning har jeg opplevd som ikke eksisterende for min del, sier Børjesson.
Elementære kjøreregler
Den praksis som mange har erfart, er stikk i strid med de elementære kjøreregler.
– Dette er nok til å vise at systemet bør gjennomgås kritisk og med andre øyne. Det er tross alt menneskeskjebner det gjelder. Dette berører mange mennesker på den mest følsomme måte, sier Børjesson.
Han skulle ønske at barnevernet nå kanskje kunne begynne å reflektere over egen opptreden.
– Udokumentert
Børjessons personlige erfaring er at barnevernet kan slippe unna med å vise til det han kaller udokumenterte bekymringsmeldinger fra enkeltpersoner/privatpersoner, ukjent hva slags motiv de måtte ha. Mange fylkesnemnder legger ensidig til grunn barnevernets fremstilling.
– Da er det godt å vite at noen i systemet forstår at barnevernet må kikkes i kortene. Politiet som i kraft av å være lovens forlengende arm, har i mitt tilfelle opptrådt som barnevernets forlengende arm, sier Børjesson, som reagerer på at de også ukritisk tar barnevernets bekymringsmeldinger for god fisk.
Politi og barnevern
– Vi snakker om politiet som barnevernets forlengede arm, som sammen med barnevernet, ukritisk legger en parts forklaring til grunn og handler deretter, uten at den parten som det virkelig gjelder får mulighet til å verken bli hørt eller trodd. I dette tilfellet er den parten meg, sier Børjesson.
Hans sak startet da det kom bekymringsmeldinger til barnevernet i 2013.
– Ingen av påstandene i bekymringsmeldingene ble dokumentert i det hele og det store. Bekymringsmelderens påstander ble tatt for fakta, og jobben barnevernstjenesten gjorde, gikk på å verifisere disse påstandene. Jeg følte ikke at jeg fikk lov til å tilbakevise noe av dette. Barnevernet var verken interessant i blodprøver eller urinprøver, slik at jeg kunne motbevise påstander om rusmisbruk, sier Børjesson.
Tre fylkesnemndsvedtak
Han har tre fylkesnemndasvedtak mot seg, og mistet i en kort periode omsorgsretten for datteren sin. Han måtte til tingretten for å få omsorgen til sin egen datter tilbake.
– Vi bor nå i Buskerud, og familien er sammen igjen, men det er på tross av barnevernet og ikke på grunn av, sier han.
Belastningen i møte med barnevernet og hardkjøret fra politiet ble så stort at han ble innlagt på psykiatrisk avdeling. Alt dette var iscenesatt av bekymringsmeldinger fra en anonym person.
– Det som skulle vært familiens hjelpeapparat, ble i stedet familiens destruktive motpart, avslutter Børjesson.
Kontrollorgan
Fagleder Inger Lise Markussen i Vesterålen Barnevern sier at hun ikke har noen kommentar til John Vidar Børjessons virkelighetsoppfatning av sitt møte med barnevernet.– Barnevernet har to kontrollorgan. Fylkesnemnda for barnevrnsaker avgjør alle våre begjæringer om omsorgsovertakelse. Her er det også sakkyndige inne i bildet. Dernest har vi Helsetilsynet som er underlagt Fylkesmannen som fører kontroll med hvordan vi løser vårt oppdrag, sier Markussen.
Barnets beste
Konstituert lensmann Børje Edvardsen ved Andøy lensmannskontor kan ikke kommentere konkrete saker, men på generelt grunnlag sier han at politiet har et tett og godt samarbeid med barnevernet.
– Vi er forpliktet til å sende bekymringsmeldinger videre, og særlig dersom vi avdekker noe selv også. Da må vi gi beskjed til barnevernet, og det er kun barnets beste vi er ute etter å ivareta, sier Edvardsen.