– En nedleggelse av flystasjonen på Andøya vil få store konsekvenser for Andøya Space Center. Aktiviteten fra våre allierte er blitt stadig større, og 2016 blir det travleste året vårt noensinne. Men det kunne vi neppe fått til uten å ha en operativ flystasjon som nærmeste nabo, sier Odd Roger Enoksen til VG.

NATO-øya

Den tidligere Senterparti-lederen, kommunalministeren og oljeministeren intensiverer kampen - sammen med gamle partifeller og forsvarsansatte mot å flytte flystasjonen som har plassert Andøya på kartet.

Han forteller at opp mot 30 store marinefartøy har vært involvert i testoperasjoner bare i år.

– Samarbeidet mellom flystasjonen og vårt senter på Andøya, gjør at NATO har satt et tydelig fotavtrykk der. Dette blir det vanskelig å videreføre uten Andøya flystasjon, sier Enoksen.

Han tror det kan bli vanskelig å betjene samarbeidspartnere uten en fungerende flyplass som kan ta ned større fly. Både den russiske transportflykjempen Antonov 124 og en jumbojet har benyttet- eller skal benytte Andøya-flyplassen i år.

Mye spisskompetanse

Enoksen sier det ikke er aktuelt å nedlegge Andøya Space Center ved en eventuell nedlegging av flystasjonen på Andøya, men at senetret står i fare for å miste sin veldig spissede kompetanse på sikt.

Flystasjonen på Andøya er blant annet kjent for å huse Forsvarets Orionfly. Etterretning fra nordområdene er etterspurt. Orion samler inn en stor del av informasjonen NATO har behov for - og overvåker russisk aktivitet.

Både Enoksen og tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete, som sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen, minner om at mindretallsregjeringen trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å legge ned basen på Andøya, samt Kjevik, Kjeller, Trondenes og Åsegarden i Harstad som noen av basene som skal bort.

Løpet ikke kjørt

– De må forhandle seg frem til et flertall i Stortinget. Det gjør at jeg fortsatt tror det er mulig til å gjøre endringer i langtidsplanen, sier Enoksen.

Liv Signe Navarsete mener landforsvaret må gis en mye større tyngde i den endelige langtidsplanen.

– Landforsvaret må løftes inn i Stortingets arbeid. Der må det tas mye større grep enn regjeringen legger opp til. Jeg opplever at regjeringen skyver en satsing på hæren og heimevernet foran seg langt frem i tid, sier Navarsete til VG.

Hun mener at tilstedeværelse med et sterkt bakkeforsvar i Nord-Norge er viktig for å ha en sterk landmakt.

– Norge må ikke sette seg i en situasjon der vi svekker den forsvarsgrenen det er vanskeligst å få støtte fra, nemlig landmakten, mens en ensidig bygger opp den forsvarsgrenen det vil ta kort tid å få støtte av, luftmakten, sier Navarsete.

Liten flik av planen

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide svarer på kritikken mot langtidsplanen i en stor kronikk i VG onsdag.

Der skriver hun blant annet at kritikerne ofte tar utgangspunkt bare i en liten del av planen.

– Utfordringen er at de som kritiserer ofte tar utgangspunkt i en flik av virksomheten og ikke tar hensyn til det store bildet. Det er nettopp summen av satsninger og endringer og sammenhengen mellom dem som gjør den nye langtidsplanen til en god plan, skriver Søreide.

– Jeg er for alle gode forslag som styrker kampkraft og bærekraft, men vil argumentere mot alle forslag som ikke bidrar til dette. Å ikke gjøre nødvendige endringer betyr at forsvarsevnen vil svekkes, og det vil bidra til å gjøre deler av Forsvaret irrelevant. Å ikke gjøre noe er altså et valg som også har konsekvenser, minner forsvarsministeren om.