Regjeringen foreslår to kutt i neste år statsbudsjett som rammer norsk romvirksomhet.

Det ene er i det som kalles nasjonale følgemidler. Her vil regjeringen kuttene 10 millioner kroner slik at potten blir på 15 millioner kroner.

Det andre er at i midler til prosjekter i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Her vil regjeringen redusere bevilgningen med hele 75 prosent, til 49,4 millioner euro.

Avisa Nordlys skriver at kuttene kan bety tap av 300 arbeidsplasser i Tromsø. Avisa skriver at også Andøya og Svalbard kan bli rammet av kuttene.

– Kuttene vil berøre oss, men ikke så mye i 2017. sier Enoksen.

– Men på lang sikt vil det få betydning, legger han til.

Fra 60 til 15

Andøya Space Center har nesten hvert år fått tilskudd til prosjekter via de nasjonale følgemidlene til romvirksomhet.

– Pengene er en nasjonal pott som brukes til prosjekter innenfor romsektoren og er en inngangsbillett for å kunne delta i prosjekter i regi av ESA. Pengene brukes også til å utvikle ny teknologi som man ikke kan få støtte til fra Innovasjon Norge, sier Enoksen.

Han sier at i 2012 var potten på nesten 60 millioner kroner. I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 15 millioner kroner.

– Nåløyet for å få av disse midlene blir trangere når potten blir mindre. Vi har fått tilskudd fra disse midlene nesten hvert år. I tillegg har Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø hatt prosjekter hos oss som er finansiert gjennom følgemidlene. Disse kuttene vil derfor kunne ramme oss på sikt, sier Enoksen.

ESA-kutt

Regjeringen foreslår også kutt i bevilgningene til ESAs frivillige programmer. Her er kuttet på hele 75 prosent. Dette gjelder for perioden 2018 til 2020.

– Norsk Romsenter mener at regjeringens foreslåtte nedskjæring vil rasere norsk romindustri og ha uante konsekvenser for utviklingen av rombaserte tjenester og samfunnsnyttig bruk. Utover dette vil Norges internasjonale renommé som en fremtidsrettet teknologinasjon bli hardt rammet. Kombinert med regjeringens manglende vilje til å investere i EUs Copernicusprogram, ser det ut som en villet politikk – eller en serie budsjettmessige arbeidsuhell. Norsk Romsenter velger å se på dette som et arbeidsuhell der regjeringen ikke har sett de langsiktige negative konsekvensene, heter det i et notat fra Norsk romsenter.

Norsk romsenter mener 1.200 arbeidsplasser vil forsvinne dersom regjeringens kuttforslag blir en realitet.

– Det man nå foreslår er en minimumsbevilling for å beholde norsk stemmerett i disse prosjektene. Kontrakter i disse programmene fordeles etter innsatsen, slik at dette vil gå ut over norske bedrifters muligheter til å skaffe seg oppdrag i ESA-prosjektene, sier Enoksen.

– Stramt budsjett

Regjeringen mener at man fortsatt bevilger betydelige midler til norsk romvirksomhet, men at det må prioriteres innenfor et stramt budsjett.

– Bevilgningen er betydelig. Norge deltar i ESA og i EUs romprogrammer Galileo, EGNOS og Copernicus. Regjeringen har samtidig satset på brede næringspolitiske virkemidler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som også romvirksomheten kan benytte seg av, sier Lars Jacob Hiim (H) til Nordlys. Han er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Han innrømmer at kuttene i bevilgningene til ESAs frivillige programmer vil berøre norske arbeidsplasser.

– Det er ikke fordi vi er imot programmene, men fordi det må gjøres prioriteringer på et stramt budsjett. Det er vanskelig å anslå hva dette vil bety i form av konkrete arbeidsplasser, sier Hiim.

Får ikke støtte

De andre partiene i Stortinget er kritiske til regjeringens kuttforslag. Det melder nettstedet forskning.no.

– Er dette et ønske igjen om at vi skal komme og ordne opp, spurte Venstre-leder Trine Skei Grande da saken ble debattert i Stortingets spørretime.

Forskning.no skriver videre at regjeringen bedyrer fortsatt satsing på norsk romindustri.

Europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H) sa at kuttet ikke må tolkes som et signal fra regjeringen om at romfart ikke er et viktig område.