I et intervju på blv.no uttaler Margunn Ebbesen (H) fra Nordland: «Jeg er åpen for et hvert resultat om Andøya. Men kravet om luftvern er absolutt». Denne holdningen støttes av partikollega Øyvind Helleraker både i et nylig intervju og i gårsdagens leserinnlegg i samme avis.

Helleraker gjentar i sitt innlegg at også Andøya Flystasjon ved delt løsning må ha Langtrekkende luftvern. Begrunnelsen «fremtidig våpenutvikling og moderne krigføring gjør at disse kapasitetene må være under beskyttelse av langtrekkende luftvern» er en intetsigende floskel som anvendes i mangel av gode argumenter. Vi kunne brukt akkurat samme setning som begrunnelse for hvorfor man bør opprettholde flere militære flybaser i Nord-Norge.

Helleraker skriver at «Det har hele tiden vært de operative hensynene og oppfølging av tidligere vedtak som har vært styrende for oss». Etter hva jeg erfarer er Forsvarsdepartementet og regjeringspartiene de eneste som mener at en reduksjon av antall flybaser er en forbedring av det operative forsvaret.

Jeg forventer at våre folkevalgte politikere foretar løpende, reelle vurderinger av en sak, etterhvert som ny informasjon tilflyter saken. Nå har fagekspertisen kommet på banen, uttrykt undring til det påståtte behovet, og uttalt seg negativt i forhold til effekten et stasjonært langtrekkende luftvern vil gi. Det oppleves som om Ebbesen og Helleraker ikke tar dette til seg, men bare fortsetter å anvende Forsvarsdepartementets uttalelser og argumentasjon som den eneste sannhet.

Ting tyder på at Forsvarsdepartementet nå nylig har endret begrunnelse for kravet om Langtrekkende luftvern på Andøya. De synes nå å være enige i at MPA-flyene i en krisesituasjon kan trekkes ut midlertidig, helt eller delvis, til mobilt luftvern evt. er på plass. Siste nytt i saken er at Forsvarsdepartementet nå begrunner behovet for luftvern med «behovet for beskyttelse av infrastruktur på bakken».

Denne nye begrunnelsen har Høyre ukritisk tatt til seg og sier at «vi må ha luftvern for å beskytte all den dyre infrastrukturen på Andøya». Dette oppleves ganske spesielt all den tid dette er den samme infrastrukturen som blir stående å forfalle dersom Andøya Flystasjon legges ned.

Jeg skjønner at vi må ha langtrekkende luftvern på F-35-basene, men kan vanskelig forstå hvorfor Andøya være det eneste militære anlegget ut over Ørlandet og Evenes som trenger luftvern.

I LTP’en redegjort regjeringen for 5 ulike alternativer, og som Helleraker påpeker landet regjerningen på at de anbefalte alternativ 1 – en samling på Evenes under en «luftvernparaply». Alternativ 3 delt løsning, som flere og flere forstår er den billigste og beste løsningen, ble av regjeringen presentert som et alternativ uten Langtrekkende luftvern på Andøya. Hvorfor kom da Forsvarsdepartementet og regjeringspartiene i 12. time drassende med et tilleggskrav om Langtrekkende luftvern også for alternativ 3? Skal ikke Stortinget behandle LTP’en slik den ble fremlagt, med de forutsetninger som var lagt til grunn?

Forsvarsdepartementet er fra mange hold beskylt for å ha vikarierende motiver når de etter fremleggingen av LTP’en tilfører Luftvernkravet på Andøya ved delt løsning, og anvender det som et argument for å legge ned Andøya Flystasjon. For Forsvarsdepartementet og Høyre har dette punktet, som i utgangspunktet var så lite viktig at det ikke engang var en del av forslaget, plutselig blitt et «absolutt-krav» som på oppløpssiden kan bli det veltende punkt for Andøya Flystasjon.

Mange har tilbakevist nødvendigheten av Langtrekkende luftvern på Andøya. Nå har også uhildede eksperter på området, bl.a. personer ved Kongsberg Defence Systems, vurdert luftvernsbehovet. Gjennom en artikkel i aldrimer.no har de bl.a. uttalt:

• «Ved eskalering vil MPA trekkes ut midlertidig, helt eller delvis, til betydelig bedre beskyttelse enn lokalt luftvern er på plass. Risiko for tap av MPA reduseres dermed effektivt med mindre vi blir angrepet strategisk og overraskende. Flystasjonen vil fremdeles kunne brukes som fremskutt base for jagerfly og MPA frem til en permanent re-etablering er forsvarlig. Det er åpenbart ikke nødvendig med stående luftvernkapasitet i fred for å kunne operere MPA fra flystasjonen.»

• «Det er ikke åpenbart at luftvern på Andøya, eller andre steder, vil ha lov til å reagere eller ha tilstrekkelig beredskap til å effektivt motstå et strategisk overraskelsesangrep. Dermed bidrar ikke luftvern vesentlig til å redusere risiko for tap ved strategisk overraskelse. Dette krever svært høy beredskap og aggressive engasjementsregler man typisk ikke vil ha på plass i fred, selv om spenningsnivået er noe eskalert. – Hvis spenningsnivået er høyere eskalert, så er MPA helt eller delvis flyttet til andre baser uansett».

• «En vesentlig problemstilling når man må forsvare seg mot strategiske overraskende angrep, er mangel på tid til nødvendige beslutninger. Hvis luftvernet ikke har stående regler som tillater dem å skyte på innkommende mål, hjelper det ikke at man ser dem på radar og tekniske sett er i stand til å svare. Man har ikke lov, og man trenger klarering fra hovedkvarteret. Dette tar tid, og det er sannsynlig at vakthavende på hovedkvarteret ikke kan ta avgjørelsen på strak arm med mindre beredskapen er svært høy. Det kan stå om sekunder, og motstanderen har fordelen av å kunne planlegge for dette. Så det er ikke åpenbart at et stående luftvern på Andøya kan eller vil bidra med noe som helst ved et strategisk angrep».

Andøya har klart seg uten luftvern de siste 23 årene. Ingen, heller ikke fagmiljøet, har forståelse for hvorfor dette nå er så aktuelt igjen.

Vi har i det siste dessuten også lært at det ikke er slik som Forsvarsdepartementet hevder og tror – at man må ha to sett med luftvern. Med relativt enkle midler kan den planlagte luftvernparaplyen for Ofoten utvides til også å omfatte Andøya Flystasjon.

Nå er det viktig at politikerne er sitt ansvar bevisst, uavhengig av om de tilhører regjeringspartier eller ikke. Foreta egne vurderinger, og ikke legg til grunn Forsvarsdepartementets argumentasjon som den eneste sannhet. Forsvarsdepartementet har ved flere anledninger avslørt at de ikke har tilstrekkelig fagkompetanse og at de heller ikke har innhentet vurderinger fra fagmiljøet vedr Langtrekkende luftvern.

Uhildet fagkompetanse har nå uttalt seg i saken og deres syn og argumenter bør være meget tungtveiende.

Tom Bjørvik