Har du lyst på litt inspirasjon i hverdagen? Da bør du gå inn på NRK sine nettsider, søke opp tv-programmet «Underveis» og finne programmet som gikk 7. desember 2011. Der møter du et fyrverkeri av ei dame, full av livsglede og mot.
Siden 1986 har hun bodd i Norge. Andøya og Dverberg ble hennes første møte med furet værbitt.
– Jeg ble skikkelig godt tatt imot. Det gikk ikke lang tid før jeg ble invitert med i husmorlaget og der vi laget fiskekaker og bakte brød på dugnad. Jeg lærte også hvordan jeg skulle kle barna. Jeg visste ingen ting om vinter, sier Grace i tv-intervjuet.
Det gikk heller ikke lang tid før Grace var i ungdomsklubben på Dverberg for å lage afrikansk mat.
Mannen Bjørn, som jobbet med et kommunalt landbruksprosjekt på Dverberg, taklet imidlertid ikke livet her nord, og flyttet sørover til Gjøvik. Grace ble boende alene på Andøya med de tre sønnene.
– Men det ble tøffere og tøffere å klare seg alene, sier hun.
Flyktet til Kenya
Grace møtte Bjørn i Kenya. Der var hun etter å ha flyktet fra Uganda og Idi Amin, som drev en hensynsløs forfølgelse og massemord på mennesker fra blant annet acholi- og langostammene. Grace tilhørte samme stamme som Ugandas tidligere leder Milton Obote, en stamme Amin ville utrydde.
De to giftet seg i Afrika, der også barna ble født. Så gikk altså turen til Norge og Dverberg på Andøya i 1986.
Kirkens Bymisjon
Etter hvert ble hun og mannen Bjørn skilt. Han flyttet til Afrika, mens Grace etter hvert flyttet til Holmlia i Oslo. I dag jobber hun ved Kirkens Bymisjon Aksept-senter, som gir tilbud til alle som er berørt av HIV og AIDS. Aksept driver også internasjonalt hjelpearbeid.
Grace har selv mistet nær familie på grunn av HIV/AIDS.
– Den informasjonen jeg får gjennom jobben min, kan jeg bringe videre til folk hjemme i Lira. Det er viktig, sier Grace.
Sommerprat
Sommeren 1988 hadde Andøyposten sommerprat med en rekke andværinger. Grace Ertzgaard var en av dem. Et av spørsmålene hun fikk var følgende:
– Du vinner 1 million kroner. Hvordan ville du bruke pengene?
Grace var ikke i tvil.
– Dra tilbake til Afrika og bruke pengene til å hjelpe fattige folk til å klare seg sjøl, var svaret.
Flaxloddet
De færreste som filosoferer rundt akkurat det spørsmålet, får muligheten til å gjøre noe med det. Men det gjorde Grace.
En julidag i 2011 hadde hun kjøpt et Flax-lodd og skrapte loddet mens hun var på jobb. På loddet dukket 1 000 000 opp tre ganger. Grace måtte vise loddet til en kollega for å forsikre seg om at hun virkelig hadde vunnet.
Og Grace var ikke i tvil. Pengene skulle hun bruke til hjelpearbeid i Afrika.
– Det var sønnen min, John (kjent norsk friidrettsutøver) som fant den gamle sommerpraten fra Andøyposten. «Du visste jo at du ville vinne én million kroner», sa han til meg, sier Grace.
For Grace har kirken og Jesus alltid stått sentralt.
– Jeg har ikke bedt om penger, men jeg har bedt om hjelp til å hjelpe andre. Jeg ser på Flaxloddet som et bønnesvar, sier Grace i NRK-programmet.
Uganda 2004
I 2004 kunne Grace endelig reise tilbake til Uganda og besøke sin mor. I hjembyen Lira var det mange nye mennesker. Det viste seg å være flyktninger fra borgerkrigen nord i landet.
Det endte med at Grace dro til flyktningleiren Olilim.
– Hjertet mitt ble knust over forholdene i leiren, sier Grace i NRK-programmet.
Hun tok med seg fem barn fra leiren hjem til morens hus. Det ble starten på To hender-prosjektet.
Tilbake i Norge begynte Grace med dobbel jobb for å tjene mer penger for å hjelpe de fem barna. Familien ble også involvert i prosjektet. Etter hvert er venner og kolleger blitt faste bidragsytere. Flere av dem har også vært på besøk ved barnehjemmet i Uganda.
– Nå er det rolig i området, men det er utrolig mye fattigdom, sier Grace.
Barnehjem
Ved hjelp av pengepremien har Grace fått bygget et eget barnehjem. Der er det nå ni barn.
– De fem det hele startet med, går nå på videregående skole. Den eldste skal snart begynne på universitetet. To av jentene vil bli sykepleiere og vil tilbake til Lira for å hjelpe folk der, sier Grace til Andøyposten.
Hun sier at barna viser stor omsorg for hverandre. Det gjør at nye barn som kommer til barnehjemmet fort finner seg til rette.
– Vi ønsker jo å ta inn flere barn hvis vi klarer å skaffe mer penger. Men vi får hjelpe de vi kan, sier Grace.
Eldre
Etter hvert oppdaget hun også at det var mange eldre mennesker i Lira som ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Familiene var borte, ofte døde på grunn av HIV/AIDS eller krig. Dermed startet hun også et prosjekt for å hjelpe her.
– Vi sørger for et varmt måltid i uka og medisiner. Drømmen er å kunne samle barn og eldre under samme tak, men det har vi ikke penger til nå, sier Grace.
Hun har frivillige som hjelper til i Uganda. Det er HIV/AIDS-smittede som arbeider gratis mot at de får hjelp til medisiner fra foreningen.
– Vi har ikke råd til å betale noe for å arbeide. Derfor involverer vi også barna i arbeidet med de eldre, som igjen blir ‹besteforeldre» for barna, sier Grace.
Tilbake til Uganda
Nå i desember setter Grace kursen mot Uganda igjen. Der skal hun være til april.
– Jeg har en flott avtale med sjefen som gjør at jeg kan reise til Uganda for å være ved barnehjemmet i fire måneder. Det har jeg gjort de seneste årene: Drømmen er å flytte tilbake til Afrika og jobbe med dette på heltid, sier hun.
Andøy
Grace har mange gode minner etter de fire årene på Dverberg. I 2013 var sønnen John Ertzgaard tilbake i Andøy som instruktør under DNBs friidrettsleker på Andenes.
– Jeg har kontakt med mange andværinger. Også sønnene mine har kontakt med venner fra den tiden. Vi planlegger å reise nordover neste sommer, sier hun.
To hender
Foreningen To hender har sin egen nettside: www.tohender.no. Her finner du mer informasjon om det arbeidet Grace Ertzgaard gjør i Afrika og hvordan du kan bidra dersom du ønsker det.