Filmen «Så bygg vi oss en foss» av Anniken Førde og Trond Waage hadde førpremière på Bleiksdagan i fjor. Lørdag er den klar for NRK2.
– NRK er begeistret for fortellingen i filmen, og glade for de sterke møtene med andværingene i en evig motstandskamp, sier Førde.
Kontinuerlig kamp
Filmen handler om landsbyen Bleik og den kontinuerlige kampen for å opprettholde et kystsamfunn. I filmen vises hvordan de mobiliserer når skolen legges ned, hvordan de arbeider for å skape og opprettholde sosiale arenaer og hvordan de kjemper mot strukturering og sentralisering i fiskerinæringa. I det dramaet Andøy-samfunnet står i dag med kampen for å bevare flystasjonen er filmen mer aktuell enn noen gang.
– Mens nærliggende bygdesamfunn opplever nedgang er det vekst på Bleik med kamp om hustomtene og kø på skolen. Bygda har sterke dugnadstradisjoner. Den lille bygda kan skilte med en rekke lag og foreninger, ny idrettsbane, golfbane under etablering, nybygd lokalt drevet skole, samfunnshus, sanitetshus, lokalbutikk, kafé og pub. Tilnavnet Bleiksindianere, «de ville bak fjellene», er snudd fra stigma til stolthet og feires gjennom ulike seremonier. Filmen er et forsøk på å utforske hva som ligger bak disse prosessene; Hva er det med Bleik?, forklarer Førde.
Sterke stedsfortellinger
Førde ser de sterke stedsfortellingene som det særegne ved dette bygdesamfunnet, og måten disse tas i bruk i mobilisering.
– Her dyrkes fortellertradisjonen gjennom lokalhistoriske gårdsvandringer, vitser, opplesing, publisering av lokalhistoriske bøker etc. Det arbeides kontinuerlig med å skape og opprettholde arenaer for at disse fortellingene kan sirkulere. I de mange fortellingene formidles historien om et folk som greier det meste sammen. Fortellinga om Bleik som det første bygdesamfunnet i nord som fikk lysverk, står som en urmyte; «Hva gjør vi på Bleik når vi ikke har en foss? Jo, vi bygger en foss!»
Vi ønsker å vise noen av disse fortellingene, og hvordan de brukes som ressurs i stadig nye mobiliseringer. De ulike eksemplene på stedsfortellinger og mobilisering, er på mange måter suksessfortellinger. Men de er også vitnesbyrd om det dramaet slike kystsamfunn står ovenfor, sier Førde.
Å skape noe selv
I filmen fokuseres det på betydningen av skolen. Når Andøy kommune legger ned den kommunale skolen, så bygger de en ny i privat regi. Berit Kristiansen som reetablerte butikk på Bleik er en av de sterke personlighetene som det fokuseres på i filmen. Hun gikk også i bresjen for etablering av ny skole.
Enok Olsen er filmet i sin bygdevandring når han står og forteller ungene hva man gjør på Bleik når man mangler en foss for å få elektrisitet.
Filmen tar for seg de mange aktive kvinneforeninger og ikke minst sportsklubben Høken med leder Stein Hansen i spissen.
Han sitter med stiftelsesprotokollen og forteller hva som er viktig i klubben. Det handler om å gjøre ting selv. Trivsel skapes gjennom mobilisering og lokalt daglig virke. Filmen tar for seg Raimo Törmä og etablering av golfbanen.
Ny usikkerhet
– Filmen slutter med mobiliseringen rundt kaia og usikkerheten som ble etablert, da det ikke lenger var aktivitet der. Når man ikke visste hva som skulle skje videre. En usikkerhet som vi valgte å avslutte filmen med. Det er jo nettopp det som er hverdagen til bygdesamfunnet på Bleik. Når de har kommet seg gjennom en usikker situasjon og en utfordring, så møter de en ny. Hele filmen er en hyllest til krafta i et slikt kystsamfunn og hvordan de kjemper en evig kamp mot nedleggingsspøkelser og gjør motstand, sier Førde.
Perfekt timing
Hun synes filmen er særdeles aktuell i den situasjonen man nå står i på Andøya.
– Så kritisk som det nå er i Andøy har det aldri vært. Filmen stopper bevisst i usikkerhetsfaktoren rundt aktivitetsnivået på kaia, og vi får ikke vite hva som skjer videre. Akkurat som vi heller ikke vet noe om videre fremdrift for den usikkerheten samfunnet står overfor nå i forhold til Andøya flystasjon. Enkelt fortalt i bilder: Når man endelig har fått bygd den fossen man trenger, så møter man nye utfordringer og må bygge en ny, avslutter Førde.