Selv om Bjørnar Sellevold satser på at vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon skal gjøres om, så har han nå rettet et krav til Forsvarsdepartementet om å få kjøpe familieeiendommen på Haugnes tilbake.

Vi får tillatelse av Forsvaret til å ta en tur til området for å se hvordan det ser ut, og Sellevold tar med seg et maleri av huset og fjøset, slik det så ut før det ble revet. Nå er området omringet av sheltere for jagerfly som det er fotoforbud for, slik vi får streng beskjed om å ta bilder utover mot Andfjorden og Senja.

På den måten får vi først og fremst se utsikten fra heimhuset til Sellevold.

Mot bedre vitende

– Jeg håper at stortingspolitikerne har gjort et vedtak mot bedre vitende. Jeg driver verken med angrep eller forsvar i oppholdende strid, men jeg avventer situasjonen og gjør omgrupperinger. Parallelt med det forholder jeg meg til vedtaket om at Forsvaret ikke lenger har bruk for Haugnes til militær virksomhet, og dermed regner jeg med at Nordvang med gårdsnummer 60 kan bli sivil virksomhet igjen, sier Sellevold, og forteller lengselsfullt at vi akkurat nå kjører over Haugneselva der han fisket laks som unggutt.

– Forsvarets langtidsplan legger opp til at Evenes skal være eneste militære flyplass i hele Nord-Norge. Det vil si halve Norge, og derfor kan jeg ikke forstå verdien av å legge ned Andøya flystasjon. Vedtaket om å gruppere kampfly F 35 og overvåkingsfly samlet på Evenes er det ikke plass til. De må også ha gjort vedtak mot bedre vitende, mener han, som regner med at de vil ende opp med at flystasjonen på Andøya fortsatt skal ha en rolle.

Annektert ei hel bygd

Han viser til at Forsvaret aldri verken før eller senere har annektert ei hel bygd for å gjøre plass til sin militære virksomhet, slik som det skjedde med Haugnes for 50 år siden. Derfor finner han det naturlig å få eiendommen tilbake for samme pris som det ble gitt den gangen, sier han.

Les også: I så fall en politikerbeslutning

Foreldrene hans fikk 63.000 korner for eiendommen med bolighus, fjøs, innmark og utmark. Et par av de største erstatningene var 150.000 kroner. Flytteutgiftene ble satt til 600 kroner, mens det å skaffe seg ny boligtomt ble satt til 7000 kroner. Torvrettighetene ble det betalt 25 ør per kubikkmeter for, og utmarksrettighetene 150 kroner per mål. Strandområdene ble det ikke funnet noen verdi i.

– Samlet fikk grunneierne på Haugnes 4,1 millioner kroner for hus, fjøs, garasjer, uthus naust kaier skole, bygdehus, innmark og utmarks. Dette gjaldt 300 personer, og de siste flyttet på 1970-tallet. Ingen hadde gjeld, men alle måtte stifte gjeld for å skaffe sine nye bolighus på andre steder i landet. Oppgjøret fra Staten var så lavt at folk hadde gjeld helt til de døde, sier Sellevold. Han regner seg som langt over middels forsvarsinteressert, og sto i hele sin oppvekst i bresjen for å motivere den eldre generasjon på Haugnes til å være positiv til at staten og NATO fikk tilgang til området der bygda Haugnes lå. Det var nødvendig for å sikre at Norge gjennom NATO kunne bidra til et godt forsvar.

Opprydning

Han regner nå som en selvfølge at Forsvaret rydder opp området, slik at eiendommen inklusiv land- og sjøareal blir lagt til rette for næringsvirksomhet.