– Dersom man kommer så langt at et slikt vedtak fattes, er det «game over» for oss. Men veien dit er lang, og de vil nok se at uttak av torv står for promiller av det totale CO2-utslippet i det nasjonale klimaregnskapet. Det er Miljødirektoratet som skal gjøre forarbeidet vedrørende konsekvenser ved en eventuell utfasing. Det første de nå gjør er å skaffe kunnskap om torvindustrien, og hvor mye det vi driver med egentlig har å si for helhetsbildet, sier daglig leder Cato Wangen.

Business som vanlig

På Kvalnes er det business som vanlig i mellomtiden.

– Vi har de siste årene jobbet jevnt og trutt, og generert et resultat som vår finske eiere er fornøyd med, sier Wangen. Omsetningen de senere årene har vært stabil, og i 2017 øker omsetningen. Bedriften når rekordmange sekker på om lag to millioner fordelt på 42 ulike produkter til hagebruk.

– Vi ser en tendens til økt etterspørsel av produktene. Forutsigbarheten som dette representerer bidrar til fremtidstro og sikre arbeidsplasser. sier Wangen. Han er stolt av at Andøytorv har en miljøvennlig transportmåte, der 80 prosent av varene blir fraktet med båt.

Transport og dårlig vær

Bedriften har flere utfordringer dette året. Fylkestinget har fjernet transportstøtten, og siden Andøytorv frakter lange avstander til markedet fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør, vil et bortfall av støtte nærmere på nærmere 1.3 millioner merkes. Den andre utfordringen er fjorårets dårlige sommer som gjorde at de ikke fikk tatt ut så mye torv som de trengte til produksjonen.

– Vi tæret på lageret vårt, så vi er avhengig av en god sommer i år for å bygge opp reservelageret, sier han.

Ingen erstatning

Når det gjelder budsjettforslaget om mulig utfasing av torv, medgir Wangen at torvproduksjon kan for enkelte oppleves som belastende for miljøet.

– Likevel er det en forsvinnende liten del på 0.94 prosent av Andøys myrer som vi bruker. På landsbasis utgjør hele bransjens produksjon en halv prosent av landets myrer. For å sette ting i perspektiv kan det fortelles at bruk av torvbasert vekstmedium på balkonger og hager utgjør et årlig utslipp på 15–20 kilo CO2 per nordmann. Noe som tilsvarer en biltur på 12 mil. For ikke å snakke om forsøpling og alle andre utslipp folk daglig bidrar med, sier Wangen. Han har god tro på at et eventuelt vedtak som til slutt blir gjort, vil få en ordlyd som gjør at torvindustrien kan tilpasse seg.

Ingen erstatning

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre miljøbelastningen minimal, både underveis i produksjonen, og i etterkant av avsluttet produksjon, sier Wangen. Samtidig ser han at det ikke finnes noen god erstatning for torvbaserte vekstmedium i markedet.

– Dersom den skal erstattes med eksempelvis kokosfiber fra Sri Lanka, vil dette sette et betydelig miljømessig «fotavtrykk». Det vil neppe bedre det totale bildet, sier Wangen.