Hun ble rikskjendis mens hun lå på «intensiven» på Stokmarknes sykehus etter å ha tilbrakt natten i septikkummen sin utenfor huset på Nordmela. Hele Norges land er forundret over at hun kom helskinnet fra hendelsen. Hovedpersonen selv, Jarly Høydahl (68), sier at hun er ganske overrasket selv også når hun tenker tilbake på alt sammen, men da det sto på var hun var aldri i tvil om at det kom til gå bra.
– Jeg beholdt roen og fikk aldri panikk. Det var det som berget meg, sier hun. Smilende ser hun bort på kusinen sin Vivi Nilsen som fant henne. Jarly ble skrevet ut av sykehuset mandag, og da hun hadde liten lyst til å bo på Andøya bo- og behandlingssenter (ABBS) inntil hun er sterk nok til å flytte hjem, åpnet Vivi hjemmet sitt for henne.
– Påskjønnelse
– Vivi reddet livet mitt, og det håper jeg hun får en heltedådspåskjønnelse for. Det er ikke hvem som helst som hadde klart å finne meg under jorda i septikkummen, som er lokalisert et godt stykke unna huset, sier Jarly. Historien starte torsdag ettermiddag i halv seks tiden. Jarly baker en kake som hun setter i ovnen. Da kommer hun på at hun vil ringe han som hadde vært innom og spylt og fotografert septikkummen hennes.
– Jeg har vært plaget med kummen siden jul, og jeg ville vite hvordan det hadde gått. I løpet av samtalen kom det fram at han hadde lagt igjen kumspettet sitt, forklarer Jarly. Hun skyndte seg ut gjennom kjellertrappa for å finne det. Hun tok på seg støvler, men ellers har hun bare ei joggebukse, ei t-skjorte og ei fleecejakka på.
– Det hadde snødd, så kumlukket vistes ikke. Jeg gikk rett fram for å hente spettet, og plutselig datt jeg ned i kummen. Det viste seg at lokket bare lå halvveis på, sier hun.
Jarly er 168 centimeter høy, men kummen er omtrent to meter.
– Kravlet noe fryktelig
– Jeg kravlet noe fryktelig i håp om å komme meg opp igjen. Jeg fikk tak i kanten, men glapp og falt ned igjen. Støvlene fikk ikke feste. Jeg prøvde meg også med å bruke T-skjorta som lasso og kaste den opp på kumlokkspydet, slik at jeg kunne heise meg opp, men heller ikke det fungerte, sier hun. Etter hvert hadde hun ingen flere virkemidler enn å rope.
– Jeg ropte så jeg var helt hes. Håpet om at noen skulle komme var liten. Kummen ligger ved en vei som folk sjelden ferdes på, men det var det eneste håpet jeg hadde. Etter å ha stått og ropt i 13 timer var jeg så utmattet at jeg måtte sette meg ned. Men da kom jeg meg ikke opp igjen. Det var for mye sår på hendene mine til at jeg klarte å bruke dem mer, sier Jarly. Det som nå holdt motet hennes opp var at hun hadde en avtale klokken 1000. Hun var sikker på at de kom til å kontakte Vivi når hun ikke kom til avtalt tid. Det var akkurat det som skjedde. Vivi fant henne. Nødetatene kom, og hun ble fraktet til sykehus. Det sies at hun hadde 30,2 grader i kroppstemperatur da hun ble lagt i ambulansen.
– Under at jeg overlevde
– Det er et under at jeg overlevde, og ikke minst at jeg ikke fikk lungebetennelse. Jeg anser det også som et under at ikke huset brant ned, siden kaka hadde stekt i 15 timer. Det er ovnsvifta og ei åpen altandør som skal ha æren for det, sier Jarly. Hun er helt sikker på at det var troen på at det skulle gå bra som gjorde at hun overlevde.