Det er ikke noe av dette i Nord-Norge. Dette sier markedsføringsekspert Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania i et intervju med NRK Troms. Han mener at landsdelen kan vente seg en økning i turiststrømmen.

Finn.no bekrefter at i Vesterålen har Stokmarknes lufthavn økt med 36 prosent, mens Andenes Lufthavn har økt med 16 prosent i perioden 2015 til 2017. Sentralt står natur med opplevelsesturisme, safariene, vandring og andre aktiviteter. Vinterturisme og rundreise med kulturopplevelse har tatt seg opp.

Reiselivsnæringen i Vesterålen er kanskje godt rustet til å håndtere en økning i turismen, men spørsmålet er om den er forberedt på å håndtere en ulykke eller en krise. Reiselivsnæringen består av noen få spydspissbedrifter av en viss størrelse. Men stort sett består næringen av bittesmå bedrifter med få ansatte.

Mange bedrifter, uansett næring, har den holdningen at det vil jo helst gå bra. Men en ting er sikkert: Det er ikke et spørsmål om det skjer noe, men når det skjer! Uønskede hendelser har en dominoeffekt. Den ene hendelen utløser den andre, og situasjonen blir fort til en krise som kan ramme bedriften unødvendig hardt. Ofte er det ikke selve hendelsen som rammer hardest, det er bedriftens manglende evne til å håndtere den på en profesjonell måte. Det kan oppstå hendelser og ulykker med båt, buss, bil, brann m.m. Utfallet kan være godt, men det kan også oppstå hendelser med alvorlig sykdom, skader og dødsfall.

Risikovurdering

Risikovurdering og beredskapsplanlegging er mange lederes dårlige samvittighet. Det vil jo helst gå bra helt til det smeller. Da er det ofte for sent å reagere riktig. Når kriser eller ulykker oppstår, vil media gjerne ha kommentarer, men hva svarer man, og ikke minst hvem svarer. Det er viktig å vite hvordan man håndterer kriser, ulykker og media. Man må ha tenkt igjennom noen ganger hva man kan gjøre for å være så forberedt som mulig.

Ulykken i Harstad

Reiselivet bør lære av båtulykka i Harstad. Jeg var så heldig å få være deltaker på en workshop i krisehåndtering og media som NHO Troms arrangerte. Turoperatøren B&B Touring var til stede og delte erfaringene som de hadde gjort etter ribbulykken i Harstad. Selskapet består at to politimenn som kjører turister ut fra Harstad i ribbåter. I deres jobberfaring som politi har de trening på å takle påkjenninger. Men for dem som liten bedrift ble ulykken en dyrekjøpt erfaring. Deres første reaksjon da ulykken inntraff, og det lå og fløt skadde deltakere rundt dem, var at dette vil de faktisk ikke være med på. Der og da visste man ikke konsekvensene av ulykka. De var sterkt personlig preget, og følte at de vil flykte fra hendelsen og avvikle bedriften. Men de måtte ta en aktiv rolle og varsle om ulykken til de rette instanser.

I jobben som politi hadde de en profesjonell rolle i krisesituasjoner, mens i denne saken ble de personlig involvert. NRK Troms var vitne til ulykken og jobbet aktivt med å dekke historien før folk var reddet i land. 22 personer ble fraktet til sykehus, og to var hardt skadd. Media begynte å ringe, og eierne ville bare trykke på av-knappen på mobilen og være i sin egen boble. Midt oppi dette skulle de takle politietterforskning og oppfølging av passasjerer, pårørende og utenlandske reiseoperatører. De måtte be om hjelp hos Visit Harstad og NHO-Reiseliv for å håndtere det praktiske og bl.a. ta seg av media både fra inn- og utland.

–Alltid noe å lære

Det er alltid noe å lære av uønskede hendelser og kriser. Det gjør oss alle sammen litt smartere, litt klokere og litt bedre forberedt for fremtidige hendelser. La tanken på hva som kan gå galt, bli like naturlig som å tenke på hvordan du skal gjøre ting riktig. Ei stor mediedekning av ei slik ulykke kan gi dårlig omdømme for bedriften, næringen og det geografiske området.

For å kunne håndtere kriser er det behov for å samarbeide på tvers. En krise f.eks. til havs kan kreve innsats fra frivillige og humanitære organisasjoner (f.eks. Redningsselskapet), som offentlige myndigheter (f.eks. Kystvakt og politi) og kommunale virksomheter (f.eks. brannvesenet og kommunens kriseteam). I tillegg kan bidrag fra privateide ressurser (båt- og ferjetrafikk) vise seg å være nødvendig for å håndtere krisen.

Men hvordan skal en liten reiselivsbedrift kunne håndtere dette? En normal hverdag for de fleste av dem består av faste rutiner og regler, der kjernevirksomheten står i fokus. Samtidig er det viktig at man er trygg på at bedriften kan håndtere uønskede hendelser og kriser på en profesjonell måte.

Samarbeid

De store reiselivsaktørene i Vesterålen kan ha utarbeidet gode beredskapsplaner mens de mindre, tror jeg, ikke har den kapasiteten som skal til. Løsningen er et samarbeidsprosjekt hvor reiselivsbedriftene i Vesterålen samarbeider med Vesterålen reiseliv og NHO Reiseliv for å få utarbeidet beredskapsplaner som forteller hvordan ansvar og oppgaver skal fordeles, hvem varsler, loggfører, henter sjekklister, henter dokumenter, tar ansvar for kommunikasjonen med involverte parter, pårørende, skriver pressemelding, snakker med media, oppdaterer informasjonen, etterarbeid osv.

Interesseorganisasjonene til reiselivsnæringen må ta en aktiv rolle i beredskapsplanene og bistå uavhengig av medlemskap eller ikke. Omdømmet til Vesterålen som reiselivsdestinasjon er viktig. Sammen må de øve, trene, evaluere, forbedre beredskapsplanen og øve igjen og igjen. Det er øvelse som gjør mester!

Beate Bø Nilsen er en av de faste bidragsyterne til Andøypostens spalte «På en fredag». Dette innlegget stod på trykk i Andøyposten 30. juni