– Jeg har aldri tidligere observert den om sommeren, sier Bakken til VOL.

Han er for tiden i gang med et grågåsprosjekt i Vesterålen. Søndag kveld sto han på Dverberg og jobbet med en stor flokk grågjess da han plutselig fikk øye på to hvite grågjess i flokken.

Populær parkfugl

Bakken forteller at stripegåsa er en veldig populær parkfugl i europeiske vann- og fugleparker. Der blir fuglen vingestekket, som innebærer at en del av fjærene blir fjernet, slik at den ikke kan stikke av.

– Noen ganger slurves det med vingesstekkingen. Da ser de gjerne sitt snitt til å stikke av og blande seg med andre gåsearter – og det er trolig rømt parkfugl vi snakker om når det gjelder fuglene på Dverberg, sier han.

Få eksemplarer i Norge

Stripegåsa er en blekgrå gås med svarte og hvite markeringer på hodet og halsen. Lengden er på mellom 68 og 78 centimeter, mens vingespennet måler 140-160 cm.

Ifølge eksperter finnes det noen få hekkende par stripegjess i Norge. Arten hører primært hjemme i Østerland. På vinteren holder den til på det indiske subkontinentet - India, Pakistan og i Bengalbukta. Om sommeren hekker den ved innsjøer høyt oppe på Tibet-platået

Vakker og attraktiv

Stripegåsa blir regnet for å være en vakker og innbydende fugl.

–  Bildene taler for seg selv, og alle skjønner hvor den har fått navnet sitt fra. Og dette er også årsaken til at den er så attraktiv i fangenskap. Det er en veldig flott fugl å se på, og det gir en Wow-følelse hver gang man får øye på disse gjessene, sier den erfarne fuglekjenneren.

Mount Everest

Det er ikke bare stripegjessenes visuelle profil som skiller de fra mange andre fugler. Arten har også ekstreme egenskaper når det gjelder å fly i høyden.

– Det er den fuglearten som flyr høyest i verden. Flokker er observert på trekk over Mount Everest. Dette gjør den unik i fuglesammenheng, forteller en entusiastisk Bakken.

Med tanke på at Mount Everest er i underkant av 9.000 meter høyt og et vanlig passasjerfly går opp til 10.000 meters høyde, må det med rette kunne betegnes som ekstremt.

Ekstremt utrustet

I luften på havnivå er det cirka 21 prosent oksygen, mens det på 8000 meter over havet er det bare sju-åtte prosent.  Ifølge Bakken forklarer dette også hvorfor fjellklatrerne i Himalaya bruker oksygenmasker, mens mennesker ikke er i stand til å takle så lavt O2-innhold. Han understreker at både kropp og hode hos mennesker trenger 21 prosent for å fungere optimalt.

–  Forsøk viser at stripegjess evner å tilpasse seg det stadig synkende oksygeninnholdet på sitt vårtrekk fra havnivå og over Himalaya. Den er like utholdende i lavlandet som i høylandet. Fuglen har evne til å puste dypt og nyttiggjøre seg det lave oksygeninnholdet, hemoglobinet, utdyper han.

Større vingeflate

En annen egenskap ved stripegjess er at de har større vingeflate enn andre gjess i sin artsfamilie.

-Dette er nok også et nyttig hjelpemiddel under de ekstreme forholdene. Fra bakkeplan i Bengalbukta bruker stripegåsa fra seks til ti timer på å fly over Himalaya-kjeden, før den ender opp på de tibetanske platåer. Der hekker den, noe som også er utrolig i seg selv, slår Johnny Bakken fast.