Solvoll innrømmer at han i utgangspunktet var skeptisk til å ta inn et fremmed menneske på gården da han fikk spørsmål.

Lærlingordningen ble innført for to år siden. Det hele ble forandret da Morten Larsen, som bor i samme bygd, var utplassert i to uker i forbindelse med arbeidsuka fra VG2 landbruk.

– Han var kjempeflink

– Etter praksisukene begynte han å «reke» hos meg på gården, og det viste seg at han var kjempeflink. Derfor bestemte jeg meg for å ta han inn, selv om det er ganske krevende å være lærlingbedrift, sier Solvoll.

Lærlingen har en del kompetanse- og teoretiske mål som han må gjennom.

– Denne delen har jeg satt bort til Opplæringskontoret for Nordre Nordland. De lager et opplegg på nettet, som Morten må inn og fylle ut, mens jeg er inne og kommenterer, forklarer Eirik.

Slå kjetting

– Jeg må nok slå kjetting på ham når han er ferdig neste år. Han er flink og forstår dette med dyr og maskiner. På maskinfronten er han mye flinkere enn meg. Han er hissig til å «stå på» og gjør mye mer enn han skal. Under slåtten høster han. Han håndterer både presse, slåmaskin, gravemaskin og traktor. Han har nydyrket mark for meg, og gått gjennom hele prosessen med graving, kanalisering og rensking, skryter Eirik.

Bjørnskinnbonden har 40 melkekyr med påsett av ungdyr og kalver, samt 90 vinterforede sau. Det sier ikke så lite at han overlater ansvaret av drifta til Morten når han er bortreist.

– Vi høster 700 mål gress. Det blir bra med fôr i år, som Morten har bidratt til. Vanligvis er jeg opptatt med lamming i den tiden når gjødsla skal ut. Derfor var det kjekt å la Morten kjøre den ut i rett tid. Det ser vi meget gode resultater på nå, smiler han.

Anbefaler det

Summa summarum føler han at arbeidsdagen som bonde er bedre, både arbeidsmessig og ikke minst sosialt.

– Vi har ikke kranglet en eneste gang, flirer han.

Eirik anbefaler gjerne å ta inn lærling på gården, men han innser at det avhenger mye av hvem man får.

– Jeg vet at det finnes «speed-datingsordninger» for bønder som skal ta inn lærlinger uten å ha hatt dem i arbeid først, sier han.

Morten sier selv at han stortrives som lærling hos Eirik.

Totalkostnaden per lærling er 300.000 kroner, men det utløser tilskudd til bonden som gjør utgiftene mindre.

– Bedre med praktisk erfaring

Ramona Lind ved Opplæringskontoret for Nordre Nordland sier at lærlingordningen i landbruket er et forsøk som skal evalueres om et par år.

– Vi håper at ordningen videreføres. Det er bedre med praktisk erfaring gjennom to år, enn et teoretisk år på skolebenken, sier hun.

Da ordningen startet i 2014 var den ukjent, og bøndene var skeptiske.

– Nå har vi fått lærlingplasser til alle elevene som har gått ut. Larsen var den første som fikk plass i Andøy. I tillegg er det en andværing som skal avlegge fagprøven i august, mens det akkurat har begynt en ny, sier Lind.

Hun sier at de aller fleste bønder i likhet med Solvoll har valgt å løse lærlingoppgaven i samarbeid med opplæringskontoret.

– Vi har en digital lærebok som tar for seg læreplanen i husdyr, planteproduksjon, driftsledelse, reparasjon og vedlikehold, kulturlandskap og utmark.