Jeg vil gå så langt som å si at deler av det Norske forsvaret er i en systemkrise. Synes du det høres dramatisk ut?

Slik jeg ser det, er Langtidsplanen for forsvaret en styrt avvikling av forsvaret i Nord. På tross av alt vi vet, de politiske målene og den kunnskapen vi besitter.

Kapasiteten blir videre redusert ved å flytte operativt materiell sørover, uten at det gis gode erstatninger. Et godt eksempel er flytting av Bell helikoptre fra Bardufoss til Rygge, utfasing av korvettene når F35 er operativt og nedleggelsen av kystheimevernet. Ressurser som rett og slett vil forsvinne fra vår operative evne – uten noen form for fullgod erstatning for den jobben disse ressursene gjør.

En ting er materiellet. En annen er når man avhender og legger ned infrastruktur, det som MÅ være på plass når vi i en tilspisset situasjon skal ta imot våre allierte i NATO. Salget av Olavsvern og nedleggelse av flystasjonen på Andøya som eksempler, svekker denne muligheten.

Det kan virke som om det norske forsvaret skal baseres på F35, en liten spesialisert gruppe soldater med krigserfaring og et Heimevern med for få soldater. Med et så «lite» forsvar vil behovet for alliert støtte være enormt, noe forsvarssjefen bekrefter gjennom et dokument som ble lekket til Klassekampen i sommer.

«Forsvarssjefen vurderer Forsvarets operative evne til mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende ved utgangen av 2016. Den samme vurderingen har vært gitt siden utgangen av 2014.» Bør vi ikke da holde oss med baser og infrastruktur som kan ta imot dem som skal hjelpe oss i en tilspisset situasjon?

Norges forsvarspolitikk er styrt av de to største partiene i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet. På tross av deres uenigheter på mange andre områder har man alltid klart å samle seg rundt en langsiktig strategi for forsvaret. Og det er bra.

Men hva skjer når denne felles strategien til de to største partiene er feil?

Etter murens fall gikk den kalde krigen inn i en pause. Norge bygget ned det vi hadde bygget opp av totalforsvar og det ble satset på dyrt, høyteknologisk utstyr med få spesialiserte enheter. Konstruksjon og kjøp av fregattene er et godt eksempel på hva feil det kan gå. Det burde ringe mange politiske bjeller når Riksrevisjonen gang på gang har påpekt at Forsvaret ikke evner å beregne sine egne kostnader ved kjøp, nedlegging og flytting av ressurser. Men politikerne i våre to største partier har ikke klart å ta signalene, og høringene i Stortingets kontrollkomité får liten eller ingen faktisk konsekvens for Forsvarets- eller den politiske ledelsen. Resultatet er et relativt dyrt forsvar, 1,6 % av BNP, lav forsvarsevne og en kontinuerlig nedleggelse av kritisk infrastruktur for å kunne ta imot våre allierte.

Forsvaret av Norge er helt avhengig av at de to største partiene med Høyre og Arbeiderpartiet, legger om sin forsvarspolitikk. Langtidsplanen som er vedtatt er bare mer av det samme og inneholder ingen god refleksjon over totalforsvaret så lenge landmakten ikke er utredet. Vedtatt langtidsplan fortsetter nedbyggingen av forsvarsevnen, og i Nord-Norge spesielt.

Valgets vinnere er dessverre de samme som har hatt makten de fire siste årene. Vi kan da se langt etter en dreining i politikken, tross protestvalget i Andøy og Senterpartiets fremgang gjennom hele valgkampen. Vi kan bare håpe på en ny forsvarsminister, Ine.