Skogbrukssjefen anslår Andøyskogen for å ha en halv million kubikkmeter med gran til en verdi av 150 til 200 millioner kroner stående på rot klar til å omsettes.
Regjeringen gir fem millioner til tømmerkai i Risøyhamn
12.000 kubikkmeter
Det er anslått at det skal skipes ut 12.000 kubikkmeter skog årlig. Noe som innebærer skogsverdier for tre-fire millioner kroner.
– Da regner vi om lag 300 kroner kubikkmeteren. Prisen kan variere litt avhengig av om tømmeret går til industri eller sagbruk. Beløpet skal fordeles på alle instanser. Halvparten til de som eier skogen, og den andre halvdelen fordelt på dem som hogger, frakter og står for logistikken for øvrig, forklarer Pettersen.
– Kan bli bra for Andøys omstilling
– Klart signal
Han synes det er gledelig at Mat- og landbruksdepartementet legger til rette for infrastrukturen til skogen her nord.
– Det er et klart signal om at de anser skogen i Lofoten og Vesterålen som betydningsfull, mener Pettersen.
Han sier at statlig hjelp for å utvikle skogen i nord startet allerede på 50-tallet med tilskudd til planting. Etter hvert kom det ordninger for skogsstell og skogsveier for å hente ut skogen.
– Nå innser staten at industrien er langt unna, slik at det også må bygges ut tømmerkaier, sier Pettersen tilfreds.
– Noen har meid nedtrærne med motorsag
Kurvene peker oppover
Ambisjonsnivået i søknaden på 12.000 kubikkmeter årlig er langt høyere enn det som er tatt ut i Lofoten og Vesterålen totalt de siste fem årene.
Eksakte tall her ligger på om lag 9.000 for hele området, men kurvene for hogstmoden skog peker oppover for hele regionen.
I 2017 er det hogd 2.500 kubikkmeter i Andøy.
Vil ha innspill til landbruksplan for Øksnes
Mye skog, men ikke noe sagbruk
Pettersen ønsker ikke at alt tømmer skal skipes ut av regionen for å tilvirkes andre steder. Han håper det etter hvert kommer et sagbruk i Vesterålen.
Det gjør også skogmester i Vesterålen Jostein Holmeng.
– Vi har mange små sagbruk rundt omkring, men jeg skulle ønske vi også hadde et større sagbruk i Vesterålen, slik at vi også får foredlingsverdiene. Det er vel og bra med tømmerkai, men det beste hadde vært å få foredlet tømmeret lokalt, sier han.
– Jeg håper og tror vi får et slikt sagbruk, men det er ingen konkrete planer for det akkurat nå.
Ser på grunnlaget for et sagbruk
Men det jobbes aktivt med i hvert fall å se på mulighetene for å etablere et sitkasagbruk i regionen i løpet av de neste årene.
I dag finnes det ikke noe større industrielt sagbruk nord for Namsos i Nord-Trøndelag.
Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Sortland kommune og Skognæringsforum Nordland har brukt 650.000 kroner på å undersøke grunnlaget for å få til et slikt sagbruk i regionen.
Ønsket om mer lokal verdiskaping, bedre pris for tømmeret og en bedre lønnsomhet for skogeierne har vært den primære grunnen til at skognæringa og skogforvaltninga i Lofoten og Vesterålen har ønsket å gjennomføre det som til nå har vært et forprosjekt.
I prosjektet har Trøndelag Forskning og Utvikling i Steinkjer utarbeidet en rapport, der det anslås at Lofoten og Vesterålen har omtrent 50 prosent av all sitkagran og lutzgran i Nordland, og omtrent 10 prosent av all sitka- og lutzgran i hele landet.
Målet er å jobbe videre med prosjektet senere i høst.
Les rapporten om grunnlaget for et sitkasagbruk i Vesterålen her.
Vokser verdier på milliardnivå
Skogbrukssjefen i Andøy anslo at Andøyskogen har en halv million kubikkmeter med gran til en verdi av 150 til 200 millioner kroner. Men hva er tallene for Vesterålen som helhet?
– Det er vanskelig å svare på her og nå, men cirka en tiendel av all gran i Vesterålen er i Andøy. Mest er det i Sortland, med Hadsel som nummer to, sier Holmeng.
Grovt regnet tilsvarer det at vi har granverdier for et par milliarder kroner i Vesterålen, fordelt på fem millioner kubikkmeter.
– Det er altså store verdier som står og vokser opp her, slår skogmesteren fast.