Andøy brannvesen (ABV) er en operativ og forebyggende brann- og redningstjeneste med ansvar for et område på 656 kvadratkilometer, og samtlige innbyggere i Andøy. Det kommunale brannvesen har hovedsete for administrasjon og ledelse på Andenes, og brannstasjonen og mannskapene er lokalisert på Andenes og i Risøyhamn. I tillegg er det frivillige mannskaper på Dverberg og på Bleik. Og nettopp disse frivillige utgjør en viktig brikke i sikkerheten.
Karl Mortensen er ildsjel og primus motor for de frivillige i brannkorpset som har stasjon på Dverberg. Kjøreturen hit fra Andenes er drøye tjue minutter, en lang tur om det først brenner i en bolig, og hvert minutt teller.
Blir som en hobby
– Vi er syv stykker i branngruppa, og alle gjør dette som en frivillig innsats. På en måte blir det en hobby for oss. Vi treffes og kjører noen øvelser, og får kun betalt ved utrykning, ellers er all innsatsen og beredskapen frivillig, sier Mortensen.
Han kom tilflyttende til Andøy for 7-8 år siden, og i sitt daglige virke på Rabben gård, det det ellers går i sau og poteter, er radioen med sambandet alltid med. Og påslått.
– Det er klart det er en trygghet for bygda og omegn, det er tross alt ei lang øy. Om noe skjer, har vi den fordelen at vi kan respondere med en gang, og være raskt på stedet, sier han.
Det frivillige brannkorpset har også vært utkalt for å støtte brannmannskaper på Risøyhamn.
– Siden vi har en brannbil med vannkapasitet på 2500 liter kan vi supplere andre brannmannskaper med å levere vann, sier han.
Bygda som kjøpte brannbil
Om alarmen går samles de frivillige på samfunnshuset på Dverberg, der brannstasjonen, utstyret og brannbilen står stasjonert.
Den har forøvrig ei spesiell historie, brannbilen.
– Denne brannbilen kom til salgs hos Oslo bilauksjoner, med en minstepris på 100.000 kroner. Jeg la inn bud på 40.000 kroner, og fikk den for den prisen, sier Mortensen.
Det vil si, det var han og kona Lill Pettersen som kjøpte brannbilen, for sine egne penger.
– Dverberg Vel hadde på det tidspunktet ikke midler til å kjøpe bilen, så vi la ut for den med våre midler og satset på at vi ikke kom til å brenne inne med en brannbil, humrer Pettersen.
Og slik gikk det heller ikke, bygdas velforening satte i gang kronerulling der det ble kjøpt andeler i brannbilen, og kjøpte til slutt brannbilen tilbake.
Der det før stod Oslo brann og redning på siden av bilen, står det nå Dverberg brann og redningsetat. Og jammen har brannbilen fått navn også, etter å ha blitt døpt av yngstemann på Rabben gård, Alfred.
– Det var han som kom på at brannbilen måtte hete Jupiter, så da var det bare å bestille skilt, sier Karl Mortensen.
Når minuttene teller
Hittil i år har det vært to store branner, den siste på Sellevoll.
Der var gruppa med de frivillige i brannkorpset på Dverberg først på stedet til brannen på Sellevoll. At de kan rykke ut raskt, er uhyre viktig.
– At vi har så kort responstid gjør at vi faktisk kan gjøre en forskjell, ved å være tidlig på stedet. Da det brant på Sellevoll var vi veldig raskt på plass, men der var det allerede så overtent at huset ikke stod til å berge. Hadde brannen vært oppdaget tidigere, kunne vi gjort en forskjell, sier Mortensen.
Fra det starter å brenne i en bolig, til et rom er overtent er noe som går uhyggelig raskt.
– En brann kan være i ulmestadiet lengre, og så når flammene får oksygen blusset det opp med voldsom styrke, sier han.
– At vi kan rykke ut og komme fram tidlig, er kjemepviktig. Det er da vi kan gjøre en forskjell, sier han.
Supplement
Hvert år brenner mellom 1500 og 2000 boliger i Norge. En brann er en alvorlig hendelse for alle som er involvert. De materielle og menneskelige konsekvensene er ofte dramatiske. Den årlige brannerstatningen i Norge er på nesten fire milliarder kroner. I tillegg omkommer mellom 50 og 80 mennesker hvert år i brann.
– Vår rolle når det brenner er å slukke utenfra, vi har ikke røydykkerem så vi vil aldri gå inn i et hus, men heller være en støtte og supplement til de andre brannmannskapene. Brannvesenet på Andenes består av utrolig dyktige og profesjonelle folk og vår rolle er å hjelpe dem i en brann. Det kommunale brannvesenet brukes ofte til støtte for ambulanse og helsevesen, ,og de får mye ros for innsatsen de gjør, sier Karl Mortensen.
De har også felles øvelser, den siste som planlagt var en kontrollert nedbrenning av et bygg i slutten av september men vanskelige vind og værforhold satte en stopper for øvelsen.
– Den type øvelser er viktig, det er nyttig, også det med å få kjenne på varmen og hvordan det er, i stedet for bare tørrtrening, sier han.
– Vi kjører også øvelser ilage de som er frivillige på Bleik. Da skogbrannen var i Stavdalen tidligere i høst var det de som rykket ut, vi bidro med noe materiell, spesielle sekker som er laget for å slukke skogbrann, sier Mortensen.
Motivert gjeng
De syv frivillige på Dverberg er en motivert gjeng, og ei passe stor gruppe.
– Vi møtes ganske ofte og holder øvelse en gang i måneden. Og det er en flott gjeng, bestående av folk med forskjellig bakgrunn, alt i fra bilmekaniker til bonde, så det er bred kompetanse i gruppa, sier han.
Utstyrsmessig har de alt de behøver, og utstyret står i depoet på Dverberg, i stedet for å støve ned på et kommunalt lager på Andenes.
– Vi har alt av utstyr vi behøver, og er godt utstyrt. Vi har også klippeutstyr for å berge folk ut fra havarerte biler, og blir utkalt på denne typen oppdrag også. Siden vi er på nødnettet, blir vi varslet når noe skjer. Og med så motiverte folk, er det alltid noen som rykker ut når alarmen går, sier Mortensen.
Et godt kompliment
Det nærmer seg adventstid med stormskritt, og høstkvelder med levende lys er trivelig, men også brannfarlig. Brannvesen er med jevne mellomrom ute og advarer folk både om bruk av levende ild, og lading av elektronisk utstyr som Ipad eller telefoner natterstid, noe mange likevel gjør. Også å bruke vaskemaskin på natterstid kan bli ei brannfelle.
– Jeg tror det er bra at kommunen har frivillige som er en ressurs. Og vi gjør jo dette fordi vi føler at det gir mening. Hadde jeg ikke syntes det, så ville ikke radioen med sambandet blitt med overalt. Selv om vi ikke har røykdykkere så er vi et godt supplement, sier han.
Kommunen var raskt ute og roste brannkorpset på Dverberg sin innsats under brannen på Sellevoll.
– Det tar vi som et godt kompliment. Senderne er med oss døgnet rundt, og det at vi ved en brann kan gjøre en forskjell med innsatsen, er den beste motivasjonen vår. Vi kan være en god støtte til det kommunale brannvesenet når de ønsker hjelp , sier han.