Til folkemøte på Kvalnes var det solid oppmøte, over 30 var til stede i Kvalnesbrygga for å bli informert om planene til Andfjord AS. Selve Andfjorden er en fjord som er vernet for oppdrett av laks, men i disse gründernes planer er både oppdrettsanlegget, og selve fjorden flytta på land.
Gir en utrolig vekst
– Vårt viktigste fortrinn er vannet, det kommer fra rett utenfor her på 170 meters dyp skal vi hente vintervannet. Øverst holder vannet en temperatur på 3 grader, der nede 7 grader. Og forskjellen på fire grader på laks gjennom vinteren bidrar til en fantastisk vekst, sier Roy Bernt Pettersen.
Det er så langt gjort fire undersøkelser og en femte skal i gang, en hel del penger er brukt på å kartlegge lokaliteten. Blant annet er straumbildet i fjorden undersøkt i alle retninger.
– Her kan det være så mye straum som 50 centimeter per sekund, da er det er skikkelig gøts. Det normale er at det ligger på 2-3 centimeter per sekund inne i en fjord, og det er god tilførsel på vann. Lokaliseringa her egnet seg veldig godt, og i tillegg er her infrastruktur, vi er nærme strøm, vei og et lite industrielt område som vi ser fram til at vi kan vøre med og bidra til at kan videreutvikles, sier Pettersen.
Også grunnforholdene er ideelle, det som i gamle dager ble kalt Kvalnesberget består av granitt, og egner seg dermed ypperlig.
Stort og intensivt
Roy Bernt Pettersen fra Sortland er opprinnelig fra Dverberg, og han er gründer også til daglig, i Fabrikken Næringshage har han ikke gjort annet enn å starte virksomhet. Han har også lang erfaring fra fiske og fangst.
– Vi skal produsere 10.000 tonn med laks, det er ti konsesjoner. Det er et ganske intensivt og stort anlegg, og det er litt vanskelig å forestille seg volumet. Men det er altså mer enn det vi landet av torsk i Andøy. Dette blir ett av verdens største landbaserte anlegg. Men vi skal begynne først og teste i mikroskala, sier Pettersen.
Anlegget skal bestå av ti enheter, ti bassenger. Og de 10.000 tonnene med laks utgjør 15 årsverk. Konsesjonene gjelder for både laks, regnbueørret og ørret.
– Ett basseng blir 30 meter ganger 40 meter og om lag 15-20 meter dypt. Det skal være flo og fjæra i bassengene vi skal flytte inn mye vann, egentlig skal vi flytte Andfjorden inn på land. Etter et eget konsept som vi har utviklet, sier gründeren.
Han forteller at der er en del ingeniører som har kødd seg i hodet. Den innovative måten å drive oppdrett på skal etterprøves i en teststasjon.
Optimaliserer
– Jeg vet at dette fungerer, men vi skal optimalisere best mulig før vi starter storutbyggingen. Vi har hatt en bordmodell der vi har lekt oss med straumforhold og det var kjempespennende. Vi skal styre vannstraumen og styre hva vi tar ut og skal rense alt fra anlegget. Vi skal ikke kaste nitratene ut i havet, vi ønsker å få det som kommer ut av anlegget helt rensa, sier Pettersen.
Bedriften har fått godkjennelse for å bruke veien, inn til området teststasjonen skal stå. Andfjord AS har kjøpt opp en rekke eiendommer, blant dem den med bruksnummer 1 som er Kvalnes-eiendommen. Området deres strekker seg til kanalen der skillet til Andøytorv går.
I reguleringsplanen er området et LNF-område, nå skal det bli regulert og konsekvensutredet, er arbeid som Dagmar Kristiansen i Asplan Viak står for.
– Her har vært anleggsaktivitet siden 70- og 80-tallet, når LNS bygde opp siste del av moloen. Her gikk også anleggstrafikk for å få bygget opp småbåthavna, og her er allerede et industrielt preg med Andøytorv sitt virke, sier Pettersen.
Har søkt patent
Først skal det bygges teststasjon, og onsdag denne uka fikk selskapet grønt lys til å starte byggingen.
– Nå kan vi starte og vi har gjort avtale med Hålogaland Element og Bergersen som skal gjøre planering. Vi skal bygge dette slik at vi kan flytte det, det blir et midlertidig testanlegg som skal stå i 2 år og blir bardunert til bakken. Der skal vi leke oss og der skal vi få de rette svarene, sier han.
Teststasjonen henter vann fra en grunnvannsbrønn på 62 meter, og dette vannet skal bli analysert, om kvaliteten er god nok kan det muligens bli ett settefiskanlegg. Teststasjonen vil bestå av to elementbrakker, som vil inneholde et testbasseng i miniatyr. Salen fikk er ørlite glimt.
– Vi ønsker ikke å vise dette offentlig fordi det er noen patenter som vi har søkt. Vi har noen lure løsninger som vi mener vi skal være alene om, sier Pettersen.
Klokkeklart vann
Sintef Ocean er samarbeidspartner, og skal ta seg av beregning av vannstraum, man skal simulere utløpsvannet og sedimentering, måle hastighet horisontalt og vertikalt i vannsøylen. Målet er en klar dokumentasjon på tilstrekkelig bunnstraum.
– Det vi legger opp til er at vi skal ha det rent. I andre store landbaserte oppdrett resirkulerer man vannet i stor grad, og tilfører bare èn til to prosent rent vann. En voldsom teknologi må til for å få rensa vannet mekanisk, biologisk og mikrobiologisk rensing, det er teknologisk krevende og allikevel når du ser 20 centimeter ned så ser du ikke fisken. Vi skal ha klokkeklart vann, vi skal ha bedre vann enn det beste sjøanlegget har i sjøen, sier Pettersen entusiastisk.
Rent vann handler om å forebygge sykdom. Og anlegget blir fritt for lakselus, når sjøvannet hentes på 170 meters dyp. Lakselusa som sprer seg med å følge havstrømmen trives best på fem til ti meters dyp i havet.
– At vi får inn et det rene vannet og det mest stabile vannet er vårt sterkeste fortrinn. Vi får ikke inn lus, ikke maneter og ikke brunalger, som er døden for laks. I tillegg har vi en fordel for vi skal styre straumen og ha den optimale straumen for fisken, tilstrekkelig mengde oksygen og avpasse det slik at det ikke er for energikrevende. Vi leter etter den optimale gjennomstraumingen, sier han.
Oppdrettsnæringa bruker milliarder på lakselusproblematikk og avlusing og dette slipper man helt, noe som øker fortjenestemarginen betraktelig.
Veltrimmet og økologisk laks
At straumen inne i bassengene skal styres, bidrar til at fisken får trim.
– Vi skal ha varierende straum som skal gi fisken misjon. Vi skal stoppe opp fôringen, også kombinerer vi sjølrensing og kjører opp vannstraumen i bassenget. Vi skal teste hvor mye god sjølrensking v ikan få og fisken kan stille seg i straumen og få mosjon, sier han.
Dette gjøres i ett og ett basseng, og det som renses ut går over i en sedimenteringstank.
– Poenget er at vi skal ha en laks som blir det den spiser og det den beveger seg. Jeg er skråsikker på at markedet vil ha dette, og folk som ikke liker oppdrettslaks liker kanskje vår laks. Vi skal markedsføre dette som en økologisk laks, og i framtida kan vi fôre laksen med mikroalger som raudåte, sier Pettersen.
Han forteller at de kan godt kan betale litt mer for et fôr som inneholder de beste ingrediensene. For det er med laks som med folk, du blir hva du spiser.
– Vi blir så store at vi kan forhandle med en fôrprodusent og si dette fôret vil vi ha. 10.000 tonn laks det utgjør 11.000 tonn tørrfôr noe som utgjør 120 millioner kroner, så det er stort.
God velferd for fisken
Utbyggingen av anlegget skal skje slik at det bygges et oppstartsbasseng og deretter bygges det i serier. Man skal sprenge seg ned, 23 meter slik at vannet flyter inn. Gründeren viste et bilde av anlegget, med vindmølla midt i.
– Det ser jo unektelig litt tøft ut, humrer han og tilføyer at de må forholde seg til at den er her.
– Vi sprenger ut for oppstartbassenget, sjøvannsinntaket og to sedimenteringstanker, og får tilrettelagt for rørene vi skal ta sjøvannet inn i, de er enorme med en diameter på 2,5 meter. Vi skal ha to slike en for sommerinntaket av vann og en for vinterinntaket. Disse rørene er pulsåra i anlegget, der henter vi vannet, dette er den viktigste biten av satsinga: Nok vann, riktig vann og et godt konsept for fisken. Ingen andre har gjort dette før, sier han.
Anlegget skal også ha pumpestasjon for fisk og fôrstasjon. Og dyrevelferden, laksens trivsel skal nøye overvåkes.
– Vi får kontroll på oksygenet i vannet i alle enheter. Kamera med sensorer måler alle tenkelige farer for at fisken skal ha det mistrivelig. Vi skal sikre oss i alle bauger og kanter for at denne fisken skal ha det bra, sier han.
Symbiose og samarbeid med Andøytorv
Slammet fra anlegget skal tørkes til det består av 30 prosent tørrstoff. Da kan ressursen brukes, det kan bli til biogass eller biokull, eller brukes direkte i jordforbedring.
– Andøytorv er en mulighet, og vi har et samarbeid. Også mulig å ha noe rett på enga til bøndene, vi kan inngå samarbeid og bidra til at noen av områdene torvindustrien har tatt it kan anvendes, sier Pettersen, som sa der er innledet et samarbeid med Andøytorv for å se på løsninger.
– Vi har utslippstillatelse og må rense nitrater. Dette blir en symbiose der vi er til fordel for hverandre, sier Pettersen.
Det skal utredes om der er for høye verdier til å kjøre det rett på mark som gjødsel, en blanding av fiskeslam og kumøkk.
– Slammet har et enormt potensial, det er vi ute etter men der er regler og forskrifter så det er ikke rett fram å ta det i bruk. Der er gjødselverdier og i forhold til tungmetaller som finnes i det, men jeg tror og håper på sikt på en dreining av forskrifter. Der er teknologi i emning der dette bearbeides gjennom systemer slik at vi faktisk kan ta det som en innblanding i våre produkter som vi lager i dag. Får vi til dette får vi en sirkulær økonomi her som vil gavne hele samfunnet, det gavner oss og det gavner dem, sier daglig leder i Andøytorv, Cato Wangen.
En annen samarbeidspartner er Arctic Seaweed og Daniel Aluwini som har flyttet til Andøya og satser på dyrking av havsalat. Hans virksomhet kan overta teststasjonen når Andfjorden AS er utbygd.
– Daniel skal produsere et produkt uten å bruke fôr, bare sollys. Han har spennende planeer og vi kan få til en fin vekselvirkning. Dette er et så spennende produkt at det vil sette Kvalnes på kartet. Når vi flytter teststasjonen kan han ha en liten base der før han tar neste steg, sier Roy Bernt Pettersen.
Veksten skjer her
Det er enormt med masser som skal flyttes på, èn million tonn kubikk. I planene har bedriften ei havn og en molo, men dette er ikke kostnadsberegnet.
– Vi skal bruke en del av massene selv og lage et fint industrielt område. Vi har god tilgang på kortreist stein, så det skal gå relativt greit å bygge ei havn. Vi skal også sprenge ut så mye blokkstein som mulig, både for å bruke selv og for å selge, sier Pettersen.
Fra salen hørtes et: wow, i det planene var presentert. Satsingen til Andfjorden AS er på mellom 500 og 600 millioner kroner.
– Det er 500-600 millioner for å finansiere og like stor sum i omsetning. Når man vet marginene på laks, er det bare å regne. Det er lettere å få finansiert et anlegg til 600 millioner enn 6 millioner når du skal ut og hente investorkapital. Den første tegningsrunden hos oss er over, sier Pettersen, som tror på ei lys framtid for distriktet.
– Veksten i norsk økonomi skjer i Lofoten, Vesterålen, Hålogaland og på kysten. Jeg er ikke i tvil om at på enden av oljealderen er det det vi kan skape langs kysten, å videreutvikle tradisjonelle næringer som er framtida, sier Pettersen.
Han sier at nå er det et tidsvindu der de kan komme i gang med gode rammebetingelser, og der kommunen har vært gode sparringspartnere. Etterspørselen etter norsk laks ligger an til å øke.
– Kineserne er vill etter å komme inn på laks, russerne også. Jeg tror ikke vi trenger å gjøre mye markedsanalyse, norsk laks har et mye bedre renomme ute i verden enn i Norge. Laks har høy status ute i verden, sier han.
Hva med utslipp?
Blant spørsmål fra salen var hvordan utslippsvannet fra anlegget vil påvirke fisk og fjorden, og støy både i forhold til det omfattende sprengningsarbeidet som skal gjøres i anleggsperioden og når anlegget er i drift.
– Hvordan returvannet påvirker har sammenheng med sjøområdets evne til bærekraft. Det er fantastiske forhold utenfor her, så det tåles mye utslipp. Man vil få en større flora av tare og tareskog og et større biologisk mangfold, sier Pettersen.
Han forklarte at der ikke vil bli støy fra anlegget når det er i drift, dette blir et stille anlegg.
– De skal ikke få med øreklokker de som skal arbeide hos oss. Men der blir støy i anleggsfasen, og derfor er det viktig at det blir presentert for dere, sier Roy Pettersen.
Man ser for seg at moloen vil bli åpen for fri ferdsel, og kan gavne fisketurismen med fiske fra land. Anlegget ellers vil bli inngjerdet.
Mye sprengningsarbeid
Sivilingeniør Dagmar Kristiansen forklarte at der blir mye sprengningsarbeid.
- Dette blir gjort i etapper men komprimert til kortest mulig tid slik at anleggsarbeidet blir fort over. Uttaket av masser blir i hyllesystem, og vi skal knuse masser direkte i området og lagre masser eller kvitte oss med disse og kjøre de bort. Dette er en krevende periode i utbygginga, sier hun.
Det blir laget et støysonekart, og i anleggsperioden er det tillatt med maks 60 desibel. Planforslaget for området blir levert i løpet av januar før kommunen får det på bordet og skal behandle det. Da skal det også ut på høring.
Bedriften selv har bare bruk for 400.000 kubikk av den millionen som skal tas ut, men man har da ikke beregnet hvor mye masse som skal brukes i moloen. Første sprengning er beregnet høsten 2018, deretter ett lite opphold før neste fase tar til i 2019.
- Vi skal levere en plan for hele anleggsperioden, de nærmeste blir varslet og veien blir stengt når det sprenges, sier Kristiansen.
Snøhetta blant arkitektene
Snøhetta en av arkitektene man skal i møte med, for når anlegget skal bygges er man opptatt av det estetiske.
– Det er beroligende at dere skal bruke arkitekter. Anlegget på Holmen på Maurnes er direkte vakkert, det er sånn at man stanser opp for å se på arkitekturen. Brukes arkitektur sånn kan dette bli en attraksjon, sier Elin Wiik
– Vi skal ha styremøte med investorer på Holmen, der Holmøy skal gi oss innspill og dele erfaringer de har siden de har hatt arkitekt med seg i byggeperioden, Vi tenker estetisk, spesielt dette anlegget som skal profilere seg på miljø er det viktig å tenke estetikk. Her kan også være rom for ei småbåthavn innenfor en av moloene, det kan bli flott, sier Pettersen.
Elin Wik er fra Kvalnes og vokste opp på Kvalnesbrygga. Hun er begeistra for planene.
– Jeg synes dette er fantastisk. All ny virksomhet i Andøy setter jeg pris på, og dette er spennende planer, et flott konsept. Det er klart det vil bli en del støy i anleggsperioden, men det vil det alltid være uansett hva man bygger, sier hun.
