– Hvis man sammenligner starten på 2017 med slutten av året, så er det en positiv utvikling, sier Raabye til NTB. Generalmajoren har fylt 60 år og må 30. november tre tilbake for aldersgrensen.

Bedre logistikkløsninger og midler til utbedring av materiell og kjøretøy er to av grunnene til at han ser lysere på HVs framtid. Men det kanskje viktigste er landmaktsproposisjonen som ligger til behandling på Stortinget.

– Jeg er spent på hvordan det ender. Men gitt utgangspunktet og de økonomiske premissene, så er jeg tilfreds, sier Raabye.

Frittalende

Tilfreds har han ikke alltid framstått som, HV-sjefen. Det skortet nemlig ikke på advarsler fra Raabye underveis i arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret.

– Jeg har uttrykt flere ganger i det offentlige rom at jeg ikke er spesielt lykkelig over flere ting. Men når en beslutning først er fattet og Stortinget har vedtatt en langtidsplan, da må jeg akseptere det, sier han.

Innad blir han betraktet som lojal og hengiven, men hvordan blir han sett på av Forsvarets øverste politiske og militære ledelse?

– Jeg skal ikke begi meg ut på noen gjetninger om hva de måtte mene om dette. Jeg har hatt mine meninger, og de står jeg for. Jeg føler et sterkt behov for å si det jeg mener, men jeg er lojal mot beslutningene og følger dem til punkt og prikke, sier han.

Prioritere hardere

Regjeringen vil redusere Heimevernet fra 45.000 til 38.000 soldater. På Stortinget kjemper flere partier for å få dette omgjort.

– Det har vært mange diskusjoner underveis. Resultatet ble 38.000. Så kan jeg ønske meg mye mer, sier Raabye. Han er tydelig på at reduksjonen vil føre til hardere prioriteringer for Heimevernet. Sentralisering er et nøkkelord.

– Strukturen blir mindre. Vi vil ikke være til stede overalt der hvor vi var før, men vi blir iallfall ikke mindre i volum enn langtidsplanen la opp til, sier han.

Raabye gleder seg over at de elleve HV-distriktene blir beholdt og slår fast at dette er selve nøkkelen for at Heimevernet kan løse sine oppdrag rundt om i landet.

At Sjøheimevernet ser ut til å forsvinne, er noe han tar til etterretning.

– Forsvarssjefen har sagt at han vil kompensere for bortfallet av Sjøheimevernet med bruk av andre kapasiteter. Det er hans prerogativ, og noe jeg må forholde meg til.

Lekkasje

I flere intervjuer og ikke minst på sosiale medier har Tor Rune Raabye fremmet sitt syn på Heimevernets framtid.

– Reduksjonene har gått for langt, fastslo han i en kronikk i Dagens Næringsliv. Der viste han til at Hæren er redusert med over 90 prosent og Heimevernet med 50 prosent etter den kalde krigens slutt.

– Jeg fikk ingen negative reaksjoner på kronikken, sier Raabye selv. Men han likte dårlig at en intern epost nådde offentligheten i vår. I eposten, som Dagsavisen fikk tilgang, framholdt Raabye at HVs framtid var «forutbestemt» i landmaktutredningen.

– Lekkasjen var absolutt utilsiktet, og jeg ble veldig lei meg da det skjedde, sier han.

Undervurdert

Tor Rune Raabye kan se tilbake på en lang militær karriere. Men årene som sjef for Heimevernet framstår som et høydepunkt.

– HV er sterkt undervurdert innad i Forsvaret. Enhver offiser hadde hatt usedvanlig godt av noen år i Heimevernet. Det hadde vært voksenopplæring på høyt nivå, sier han.

Ifølge ham har HV en avgjørende rolle å spille i framtidens konflikter.

– Det er i spennet mellom full krig eller full fred at HV har sin ytterste berettigelse. Men vi er ikke noen hær nummer to. Vi har ikke stridsvogner og kanoner. Vi er et vakt- og sikringsinfanteri. Kjerneoppgavene er mottak av alliert støtte og sikring av objekter, sier Raabye, som gjerne skulle ha holdt fram i jobben.

– Jeg har fleipet med at jeg tar fire nye år. Jeg føler meg ikke sliten og hadde gjerne fortsatt, sier han.