Visste du at ett av Norges største sammenhengende myrarealer finnes på nettopp Andøya? Om lag 265 kvadratkilometer strekker det seg, og herfra henter Andøytorv råvaren som de bruker i ulike vekstmedium.

I 30 år har det vært produsert kvalitetstorv hos bedriften, der det nå går doble skift hele uka. Det produseres for fullt, og årlig sendes det 27.000 europaller med ferdige varer ut fra Andøytorv. På midten av 80-tallet ble bedriften, som i dag har 7 fast ansatte, etablert og kom i drift.

Hektisk sesong

– Fra den tid og framover har det vært tøffe perioder, til langt utpå 90-tallet til vi fikk stabilitet i organisasjonen. Og stabiliteten var forhold som gjorde at vi klarte å generere resultater vi kunne leve med og videreutvikle oss med og på, for å si det sånn, sier daglig leder Cato Wangen.

Andøytorv er en solid aktør innen sin bransje, og er en av de største i Norge. De ferdigproduserte sekkene herfra, produkter som er alt fra økologisk jord, til orkidejord, sendes ut til butikker fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør.

– Vi er jo en viktig bidragsyter til å skape grønn trivsel, både i vinduskarmen og ute i hagen og i forhold til grøntareal. Det er vi veldig stolte over å kunne bidra til, sier Wangen.

En betydelig andel av ferdigforedlete varer sendes ut i løpet av en kort og hektisk vårsesong. Og mye av varene senes på kjøl, med Hurtigruta og med godstransportskip.

– Jeg mener vi har bidratt til at vi har fått opprettholdt et nettverk med fraktefartøy som passerer gjennom Risøyrenna. Og jeg vil tro at vi har vært viktige også for hurtigruta, vi har vært det og ønsker å være det i fortsettelsen. Rundt 80 prosent av det totale volumet vi sender fra oss går på kjøp, fordelt på fraktefartøy og Hurtigruten, mens den resterende delen går med vogntog langs E6 sørover til Trondheim, sier han.

Prisgitt god sommer

Mens fjorårets sommer bør på utfordringer, har årets innsanking av råvare gått veldig bra.

– Sesongen 2016 i forhold til produksjon av råvare var veldig vanskelig, det var en sommer som var relativt fuktig med mye regn. Men sommeren 2017 ble av en sånn karakter at vi fikk fylt opp råvarelageret vårt, og nå har vi fylt det opp for to år fram i tid. Sommeren 2018 kan vi gå inn i med senka skuldre, sier han.

– Vi er prisgitt tørt vær og oppholdsvær i forbindelse med sommeren når vi tar ut selve råvaren. Vi liker å kalle det råvaren, selv om det er torv, sier han.

Sirkulær økonomi på Kvalnes

Det er store planer på Kvalnes, i løpet av de neste årene har Andfjorden AS planer om å bygge et av verdens største landbaserte oppdrettsanlegg.

-Det er veldig spennende å få en nabo som også skal drive industriell virksomhet og produksjon. Der ser vi på noen muligheter for å trekke noen veksler på hverandre. Vi er på utkikk etter både supplerende råvarer og alternative råvarer for å møte de utfordringene som ligger litt fram i tid, sier Wangen.

I første omgang pågår jakten etter supplerende og alternative råvarer i regionen. Fra det landbaserte oppdrettsanlegget kan slam bli til en gjødselkomponent i jorda.

– Slam fra oppdrett er interessant å vurdere. Men det vil nok kreve en form for bearbeidelse av denne typen potensielle råvarer før vi kan ta det til anvendelse. Akkurat dette med å være på søken for å finne supplerende råvarer en et viktig prioritert område for oss. Ikke fordi vi har lite torv, men rett og slett fordi vi ønsker å ta med torvandelen i produktene, sier Wangen.

Han tilføyer at dette er på bakgrunn av at både myndigheter og andre peker på det som ønskelig. Får man til å bruke slam fra oppdrett, kan det gi en sirkulær økonomi på bittelille Kvalnes.

– Dette er på en måte inne i tida, avfallet representerer en ressurs, det er tankegangen. Vi har nå begynt å leke oss med tanken på hva det finnes av avfall, supplerende råstoffer vi kan ta til anvendelse, for å bidra til en sirkulær økonomi, sier han.

– Det er interessant å tenke i de baner, fordi vi er kjent med at det ligger veldig mye komposterte masser rundt omkring i depot, som kan representere et potensial for oss. Det som er det største hinder for å ta dette i bruk i dag er forskrifter og et regelverk som er ganske striks på hva som kan brukes, sier han.

Søker Samskap om forstudie

– Det er hvordan avfallet håndteres som er avgjørende for hvorvidt vi kan ta det i bruk i neste omgang. Det vi ser på som et veldig spennende område er å kunne ta hånd om biomasser som kommer fra biogassanlegg, eller biomasse som er omskapt til biokull. Dette er to ting som vi synes det er veldig spennende områder å jobbe videre med, sier Cato Wangen.

– Kan et FoU- prosjekt være aktuelt for dere?

– Vi vil allerede nå søke Samskap om midler til en forstudie i første omgang, som vi håper vil kunne videreføres i et forprosjekt og kanskje et hovedprosjekt til slutt i forhold til disse tingene, sier Wangen.

– Alt etter hva vi finner, og hva slags egnethet vi vurderer at det har er det neste spørsmålet vi må finne ut av, hvordan vi kan få det videreforedlet sånn at vi kan ta det til anvendelse. Det er der vi er i dag, sier han.

– Dette er veldig spennende, akkurat dette. Når det gjelder tilgang på de store mengdene park og hageavfall, så ligger vi litt perifert til i forhold til hvor det produseres. Hageavfall er en alternativ råvare vi kan ta til direkte anvendelse hvis det er tilgjengelig. Men i vår region er det lite sånt, sier han.

Grønn tenkning

– Park og hageavfall funderer vi på, som tilnærmelsesvis lik type avfalls-strøm vi på en eller annen måte kan ta hånd på og gjøre til biomasse som vi i neste omgang kan bruke i vår produksjon.  Det at vi tenker grønt, jeg synes vi som aktør er forplikta til å tenke disse tankene. Og ved å jobbe med å få fram slike produkter kan vi også bidra til at vi får en mer sirkulær økonomi, sier han.

Hinderet per i dag er forskrifter og lovverk.

– Lovverket er veldig strengt innen dette områder, når det gjelder hva vi kan bruke, og hvor mye. Det er krav til hygenifisering, innhold til miljøavgifter, krav til innhold av tungmetaller, og dette med smittestoffer som salmonella, og så videre. Dette er utfordringa. Torv er faktisk helt kjemisk rent, så der eksisterer ikke denne typen problematikker i forhold til det som er basisen i våre produkter i dag, sier han.

Wangen synes torvindustrien får ufortjent mye tyn for CO2-utslipp, siden produksjonen bare utgjør en liten prosent, når man ser på fra hvilke kilder størsteparten av utslippene kommer fra.

– Dessuten er det slik at de utslippene fra oss kom for 20 år siden da vi åpnet området, og det samme området drifter vi fortsatt på og skal drifte på i mange år til, sier han.

Starter i februar

Våren er høysesong og den starter tidlig.

– Vi har en helårsproduksjon, det er en tosyklus-sak. Når vi kommer til våren, mai begynner vi å forberede å få i gang med å produsere inn råvare. Det er vi ferdig med i løpet av august måned, da gjør vi oss klare til å gjøre ei foredling og produsere ferdigvare. Sesongen når vi sender ferdige varer fra oss starter allerede fra midten av februar, for da starter våren på Vestlandet. Og så ruller det for fullt til juni og juli når det dabbet veldig av. April, mai og juni er definitivt høysesong for utsendelse av produkter, sier Wangen.

Det er på vårparten alle skal gjøre det fint i hagen, og det trengs jord til potter og krukker.

– I forbindelse med råvareproduksjon på sommeren bruker vi innleid arbeidskraft, så da er vi flere enn de syv vi er til vanlig, sier han.

– Har ikke svaret i dag

Omsetningen i 2016/2017 for bedriften ble på 26,3 millioner kroner, mot 25,8 millioner kroner året før. Selskapet fikk et driftsresultat på 0,9 millioner kroner mot 1,2 millioner kroner året før, og et resultat etter skatt på 0,5 millioner kroner, mot 0,7 millioner kroner året før.

Nedgangen i resulatet skyldes den dårlige sommeren 2016, med lav innhøsting av råvarer. Ved utgangen av regnskapsåret har bedriften en totalkapital på 29,3 millioner kroner, mot 31,8 millioner kroner året før.

– Vi har produsert resultater som eierne våre er fornøyde med, og da må vi være fornøyde. På bakgrunn av det får vi liv til å videreutvikle oss, sier Wangen.

Teknologi vil bli avgjørende, også hvilken teknologi oppdrettsselskapet Andfjord velger for å håndtere slammet.

– I neste omgang må vi se på hvilken teknologi som kreves for å klargjøre dette for vår bruk. Dette kan gå inn som en gjødseldel, men det er såpass store mengder at det kan faktisk gjøre at vi kan ta ned torvforbruket i en sekk og erstatte det med den typen biomasse. Da vil vi oppnå en gjødselverdi, samtidig som vi får tatt mengdene til anvendelse. Men hvordan vi skal gjøre dette og om vi får det til, har vi ikke et klart svar på i dag, sier han.

Teknologi i emning

– Der er teknologi i emning som gjør at vi ser veldig positivt på dette, samtidig som det nok kreves litt justering fra myndighetens side på forskrifter og lovverk, men vi ser indikasjoner på at der er lemping på gang der, sier han.

Fiskeindustrien har gjort den innovative snuoperasjonen, og fått det som før var avfall og slog til å bli til biprodukter som genererer millioner. Nå kan slam fra oppdrett, og annen biomasse som i dag er i depot, bli en viktig ressurs.

– Det er ei veldig spennende tid fremover nå i forhold til denne typen tenkning. At man utnytter etterlatenskapen fra oss, for den begynner det å bli enorme mengder av. Det er det som er det faktiske forhold, sier han.

– Håndterer man det på riktig måte og anvender riktig teknologi så mener vi det kan representerer en stor ressurs innen det vi holder på med, inn i framtida. Jeg tror dette vil tvinge seg gjennom. Men jeg tror også torv vil være en særdeles viktig innsatsfaktor i plantemediumet i mange år fremover i tid, sier Wangen.

– Å ta biomassene til anvendelse uten å ha en måte å spe de ut på, og balansere de i forhold til næringsinnhold vil være komplisert uten å ha torv til å regulere og balansere dette med. En kompostert biomasse i blanding med torv til kunne gi et kjempegodt plantemedium, ypperlig jord. Å plante i ren kompost derimot vil som ofte bli alt for sterk kost for plantene, sier han.

Løfter blikket

Etterspørselen på økologisk jord har vokst.

– Vi produserer økologisk jord for en stor kunde, og vi ser at det er blitt veldig populært. Det har bredt om seg, salget av de økologiske produktene, sier han.

Wangen synes det er interessant å lede den tradisjonsrike bedriften, idet man skal løfte blikket og se inn i ei ny tid.

– Vi ser at det er behov for å tenke nytt. Vi har lyst til å være med og bidra der. Jeg føler at vi nesten er forpliktet til det, at dette er noe vi skal jobbe med, og jeg mener at vi kommer til å lykkes. Vi skal fortsette å være en stor norsk aktør innen dette å produsere plantemedium og skape glede hos folk og i hagene til folk i mange år fremover, sier Wangen.

Å jobbe i hagen er rekreasjon, og det skaper livsglede.

– Samtidig så vil alt vi planter av grønne vekster være med på å binde CO2, en problematikk som det er mye fokus på nå, sier han.