– Det er dette jeg brenner for, sier Kristin Krey, som fredag hadde sin første dag som leder for den berømte rockefestivalen for ungdom. I over 20 år har Rock Mot Rus vært med å tenne engasjementet hos den positive, unge dama. Nå vil hun gi noe tilbake
Rockemor til rockebarn
Selv fra fødestuen på Stokmarknes sykehus i 2010 var Kristin Krey med å lage Rock Mot Rus. Fra sengekanten tok hun telefoner og svarte på spørsmål angående festivalen.
Hennes første sønn, Trym, ble født 15 minutter inn i festivalen, og det ble behørig annonsert fra scenen.
– Alle visste at jeg hadde fått barn, smiler Kristin Krey, og erklærer stolt at han er et ekte RMR-barn.
Nå skal 36-åringen ta fatt på jobben som ny leder for Rock Mot Rus, og det med stor iver.
– I dag kjente jeg at jeg er skikkelig glad. Det er dette jeg vil og brenne for, sier hun stolt og med et hint av ydmykhet.
Den rette
Når Andøy kommune lyste ut stillingen fikk de bare inn en søknad. Den kom fra Kristin.
– Det var bare en søknad, men den kom fra den rette søkeren, sier Marit Strand Norheim.
Norheim påpeker at det ble lagt vekt at Kristin allerede er mer enn godt kjent med miljøet rundt festivalen.
– Samtidig er hun lærer og alle kjenner henne. Hun har et godt forhold til ungdommen, og det er absolutt ingen ulempe, sier Marit om Kristin.
Fredag kunne Kristin ta i bruk sitt nye kontor på rådhuset. Her vil hun bli å treffe hver fredag fremover.
– Nå har jeg 30 prosent permisjon fra skolen, og en fast kontordag i uken, sier Kristin, og legger til at hun kommer til å jobbe inn mye rundt festivaltider.
Å ta fatt på jobben som leder for den etablerte og ikke minst viktige rockefestivalen er noe hun ser frem til.
– Jeg er veldig klar for dette nå. Før jeg søkte måtte jeg tenke meg litt om, men nå er jeg bare så glad for at jeg har fått jobben, sier hun.
Aldri for gammel
Da Kristin jobbet noen år i Kristiansand og ikke alltid hadde anledning til å reise hjem til påskekos og Rock Mot Rus var det med tungt hjerte.
– Jeg husker at søsteren min ringte meg, og det var det året David Pedersen og Turboneger spilte. Da gråt jeg litt, sier Kristin.
Allerede ved første møte virker Kristin Krey som en som går helhjertet inn i ting. Når hun snakker om Rock Mot Rus er det med en iver og et engasjement som tydelig stikker dypt. Bak seg har hun 21 festivaler i idrettshallen på Andenes. Den 22. vil hun være leder for.
– Jeg både gruer og gleder meg. Jeg blir aldri for gammel for Rock Mot Rus, sier hun med et smil.
Hun har mange ideer som hun gleder seg til å drøfte med styret og andre som er engasjert i festivalen.
– Det kommer selvfølgelig til å bli mange utfordringer, men nå er jeg i mitt rette element. Samtidig har jeg så mange gode støttespillere rundt meg, at jeg er ikke redd for å tryne litt, sier hun.
Det hun føler seg mest spent på er den økonomiske biten, samt om det kommer til å komme nok folk til årets festival.
– Vi skal begynne tidlig å få rekruttert folk, men jeg kommer nok til å stå i andreetasjen å skue utover festivalen og tenke på om det er nok folk, sier hun.
Tårer og nye sjanser
For Kristin og veldig mange andre har Rock Mot Rus blitt en stor og viktig del av livet.
– Man blir som en familie, sier hun.
For Kristin er det vanskelig å snakke om lederansvaret for RMR uten å nevne en veldig spesiell og kjær skikkelse.
– Jeg hadde ikke sittet her om det ikke hadde vært for Willy, sier hun og blir blank på øynene.
– Han er med meg hele tiden, sier hun og så renner det noen tårer etterfulgt av latter og smil.
Da han gikk bort var det tungt for alle involverte, og mange ganger har Kristin og andre spurt seg seg: hva ville Willy gjort?
– Nå er jeg klar og godt rustet for å ta fatt på dette. En av mine kollegaer spurte meg om når en slik sjanse kommer igjen, og det er jo helt sant at det er nå jeg har sjansen, sier hun.
Noe av det fineste med RMR mener Kristin i tilegg til fellesskapet er det ansvaret ungdommen får.
– For meg betydde ansvaret mye. Det at voksne folk hadde trua på oss var veldig viktig og stort, sier Kristin.
Nå er hun allerede godt i gang med arbeidet mot neste festival.