I forrige uke sendte regjeringen ut forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten på høring. Forslaget vil føre til at man ved overdragelse av landbrukseiendom ikke er pliktig til å søke om konsesjon. Det kan heller ikke stilles krav til boplikt. Ivar Skogstad, bonde og styremedlem i Andøy bonde- og småbrukarlag, er en av dem som ikke synes det er greit at gårdsbruk skal omsettes fritt.

Svakere lønnsomhet

– Vi er mange i næringen som har motforestillinger. Saken er ikke behandlet lokalt, men den vil bli tatt opp på landsmøtet i Norsk bonde- og småbrukarlag i november. Fagorganisasjonene har nok ingen besluttende myndighet. Ja, vi er naturlig nok bekymret, sier Skogstad.

Han mener det er ille at priskontrollen blir borte og at det vil føre til svakere lønnsomhet for den som ønsker eiendommen som levevei.

En økonomisk enhet

– Det er priskontrollen som skal sikre at landbrukseiendommene ikke blir priset høyere enn det som er driftsmessig forsvarlig for en kjøper som skal leve av eiendommen. I attraktive områder betaler folk flere millioner for et gårdsbruk for å sikre seg en fritidseiendom, gjerne med jaktrett. En kjøper som ønsker å leve av eiendommen har ingen mulighet til å by over. Et gårdsbruk er en økonomisk enhet og må forsvares gjennom driften. Med for store kostnader går ikke ting i hop, sier Skogstad.

Videre trekker han frem boplikten som en annen side av saken.

– Boplikten skal sikre at eiendommene blir bebodd. Den er ikke så viktig i områder der det likevel ikke er interessant å drive gårdsbruk, men det er en fordel at det er viss styring, sier Skogstad.

Færre gårdsbruk

Det er første gang det foreligger forslag om å oppheve konsesjonsloven totalt. Skogstad tror det er mer sannsynlig at det før eller siden blir endringer.

– I fjor ble det lagt fram forslag om å oppheve priskontrollen. Det er vanskelig å si hva som vil skje framover, sier han, og viser til at det blir stadig færre gårdsbruk.

– På den annen side er det flere småbruk som blir større. Enten dør du eller så investerer du. Det har vært en tendens til at volumet av produksjonen har flyttet over til kraftområdene Jæren, Trøndelag og flatbygdene på Østlandet. Men så er det gledelig at de siste tallene fra korttidsprognosen viser stabilitet i melkeproduksjonen her nord, sier Skogstad.